Glatt, motstandsløst oljeeventyr

Han har gjort hjemmeleksen sin, Erik Grønner. Hvert kapittel avsluttes med en cliffhanger, det er dosert ut passende mengder grådighet, sex, mord og kjendiseri. Men boka gjør lite inntrykk.

Heseblesende ferd

Handlingen i «Brent B» utspiller seg i oljebransjen. Et nytt funn er gjort i Nordsjøen. Statoils konsernsjef står mot en ung og vakker miljøverner og hennes Statoil-ansatte kjæreste. Men i kulissene lurer en utro tjener som setter mennesker opp mot hverandre for egen vinnings skyld.

Boka består av en intrikat og stadig mer heseblesende ferd mot klimakset. God navnehusk er et pluss: etter denne anmelderens tall får vi 24 personer, stort sett med fulle navn, og seks forskjellige miljøer på de første 19 sidene. Deretter går det framover som en såpeopera med både gamle, nye og nygamle allianser.

Menneskene er pappfigurer man vet hvor man har. Det har ingenting å si om det er X eller Y som viser seg å være edderkoppmuldvarpen, siden man kjenner dem så dårlig at ingenting vil være overraskende. Egentlig bryr man seg heller ikke.

Avsløringene blir større og større, konfliktene stadig mer tilspisset, spenningen sterkere og sterkere. Kjendiser trekkes inn - den genierklærte utenriksministeren, kaffebaronen fra Bergen, en kjent kokk, en berømt naturverner, men aldri med fullt navn.

Komplett havari

Noen ganger er morsomhetene bevisste, som når det heter at «massasjen blir hans siste oljeeventyr.» Andre ganger er det mindre tilsiktet, som når den unge Statoil-ansatte forsøkes forført av en vakker kontoransatt ved navn Kitty:

Annethvert stiletthælskritt trekkes forhenget til side og blottlegger velformede, lekkerbrune legger og lår. Brått snur hun seg og smiler megetsigende mens hun forteller ham at prosjektet benytter verdens mest avanserte datasystem for feltanalyse. [...]

- Du skjønner, egentlig er jeg dataekspert og har ikke peiling på feltgeologi, legger hun til i en overraskende personlig tone.

Høhø, humrer leseren og leter etter ironi for å redde scenen fra komplett havari. Men det finnes ikke. På den annen side har det ikke så mye å si. Dette er en bok som skal underholde, ikke redde verden. Men selv underholdningen lykkes den bare delvis med.

Når man legger boka fra seg, har alle navnene og alle handlingens krumspring gjort en så forvirret at en bør lese boka omigjen for å få med seg alt. Men Brent B har så flate persontegninger og så lite litterært språk at man ikke orker å lese en eneste side på ny.

Dette er en strandbok for en sløv sommerdag, mens man venter på at ektefellen skal komme tilbake fra handletur med vannmelon og avisa. Ikke mer.

Karakter: 3 av 10