Sarko i hundre

Franskmennene er begeistret for presidenten, som straks etter valgseieren ble omtalt som «Super-Sarko» og «Hyperpresident». Taktikken med raske, synlige resultater har lyktes, i hvert fall på hjemmebane. Sarkozy hadde lovet å representere et brudd med tidligere tider, men mange har likevel vært forbauset over drivet fra mannen som ble tatt i ed i midten av mai.

Internasjonalt er derimot den første bølgen av lettelse over en ny begynnelse i fransk politikk over. I stedet brer det seg en skepsis til et Frankrike som ser ut til å ville opptre på egen hånd.

Oppløst opposisjon

Ett av Sarkozys første prosjekter var splitte den sosialistiske opposisjonen. I løpet av kort tid sa den ene sosialisten etter den andre ja til å samarbeide med Sarkozys nye regjering. Mest framtredende av disse er Sarkozys utenriksminister Bernard Kouchner.

Han har også rukket å bli sosialistenes fiende nummer én i mediene. Sosialistenes tidligere finansminister Dominique Strauss-Kahn ble foreslått som ny leder av Det internasjonale pengefondet IMF.

Sarkozy har også trukket flere kvinner enn noen gang tidligere inn i regjeringen, blant dem den unge og svarte statssekretær Rama Yade i utenriksdepartementet og justisminister Rachida Dati med algerisk bakgrunn.

Omstridt i EU

Sarkozy fikk en god start i forholdet til EU med avtalen om en forenklet EU-traktat. Etter franskmennenes nei til EU-traktaten i 2003 var Frankrike igjen en partner.

Men plusspoengene Sarkozy hadde opptjent, ble oppbrukt da han sendte sin kone Cecilia til Libya. Uten konsultasjoner blandet hun seg inn i EUs sluttforhandlinger med Libya om å få satt fri fem bulgarske sykepleiere og en palestinsk lege, som alle var dømt til døden, etter at de under tortur hadde «tilstått» å ha smittet over 400 barn med hivvirus.

Sarkozy drev lobbyvirksomhet med finansiell støtte fra velstående venner ved Persiabukta, og fangene ble løslatt og fløyet fra Libya til Bulgaria om bord i det franske presidentflyet. EUs forhandler, utenrikskommissær Benita Ferrero-Waldner, var skjøvet i bakgrunnen.

Atomreaktor til Gaddafi

Franske medier var entusiastiske over det vellykkede PR-kuppet, mens entusiasmen i EU var mindre. Bedre ble det ikke da Sarkozy selv dro til Libyas hovedstad Tripoli for å selge en atomreaktor til landets leder Muammar Gaddafi.

Avtalen med Gaddafi utløste en skarp, offentlig kritikk i Tyskland der regjeringen satte i gang en undersøkelse av det tyske selskapet Siemens' rolle i handelen. Siemens eier en betydelig andel av det franske selskapet som produserer og selger reaktoren.Det tysk-franske forholdet som har vært en bærebjelke i begge lands politikk, er blitt belastet.

Derimot har Sarkozy klart bedret forholdet til USA og president George W. Bush. Sarkozy la sommerferien til USAs østkyst, bare 80 kilometer fra sommerresidensen til familien Bush. Få tror at de to presidentenes «tilfeldige» møte med pølser og båttur var særlig tilfeldig.

Tempo, tempo

Mange spør seg hvor lenge president Sarkozy kan holde farten oppe i samme tempo som de første 100 dagene. Men han løper en lang distanse hver dag og er kjent for ikke å drikke alkohol i det hele tatt. Allikevel kommer man ikke til å kjede seg de kommende månedene, slår den franske avisen Les Dernieres Nouvelle d'Alsace fast på lederplass onsdag.

30. august setter Sarkozy en rekke økonomiske og sosiale reformer ut i livet for å styrke veksten og innsatsviljen i fransk næringsliv og få flere ut i arbeid.

Og hvis man mener at egen lykke er bra, men andres ulykke heller ikke å forakte, kan Sarkozy glede seg over nok en meningsmåling. Den viser at bare 15 prosent av franskmennene ser på hans utfordrer ved presidentvalget, sosialisten Ségolène Royal, som framtidig fornyer av opposisjonen. (©NTB)