Små og mellomstore politikere

Denne utgaven av Full av Fuzz begynner langt tilbake i tid. Faktisk helt tilbake på 60-tallet. Da gikk på jeg på Halden Gutteskole, en av de siste rene gutteskolene i landet. Ved inngangen til 70-tallet var ideen om å holde gutter og jenter adskilt på barneskolen død og begravet.

På vei hjem fra skolen i sentrum av Halden hadde jeg ofte følge med en tannlegesønn som het Lars. Han bodde rett nedenfor Rød Herregård, en gang sete for et av Haldens rikeste dynastier, Anker familien. Også den gjenstand for historiens ubønnhørlige utvikling; i dag holdes Herregården ved like av felleskapet, Halden Kommune.

Rett Venstre

Av og til kan imidlertid utviklingen bevege seg i helt feil retning. Den kan for eksempel skjære over veien, ut til venstre.

Tannlegesønnen, som jeg spilte fotball med på den lille løkka, rett overfor Kvikk/ Haldens hjemmebane, er i dag leder for det politiske partiet Venstre. Ved siden av at Lars Sponheim, i sin rolle som svært profilert politiker, ikke lenger snakker Halden-dialekt, er det mest påfallende ved Lars hans alltid like overbevisende varme og omsorg for «små og mellomstore bedrifter». Det forholder seg faktisk slik at hver gang jeg ser Lars på TV, så rekker jeg å tenke «små og mellomstore bedrifter», før Lars rekker å si noe som helst. Det sier det meste, Lars er som alle vet en rappkjeftet kar.

Det er derfor jeg med stadig stigende forundring har fulgt med når Lars' partikolleger i Venstre har singlet ut ET område av den store haugen av «små og mellomstore bedrifter» og gjort det til ett av sitt viktigste politiske mål å få fjernet disse fra kartet.

Ikke vet jeg om Lars har noe spesielt i mot musikk, men saken er at Venstre har lagt seg på en linje i debatten om illegal nedlasting av musikk (og film) som bærer preg av en rå populisme som neppe har sett sin like siden Nero var eventmaker på Colosseum i Roma.

Kortslutning av høyspent format

Leder i Unge Venstre, Lars-Henrik Michelsen, hevder at han ikke vil felle noen tårer om plateselskapene går under. Foto: Erlend Aas / SCANPIX

I et intervju i Dagsavisen tirsdag 14. august sier Lars' partikollega, Lars-Henrik Michelsen (leder i Unge Venstre) at han ikke vil felle noen tårer om plateselskapene går under.

Under overskriften «Løgn fra platebransjen» hevder Michelsen at illegal fildeling ikke er noen trussel mot bredden av hva som gis ut av musikk. Michelsen mener (illegal) fildeling «gjør det lettere for nye artister å bli kjent».

Videre sier han: «Å tro at fildeling fører til at folk slutter å kjøpe musikk, er det samme som å tro at bibliotekene får folk til å slutte å kjøpe bøker».

En kortslutning av høyspent format.

At Michelsen ikke er kjent med at bøker er et resultat av et tett og avansert samarbeid mellom «små og mellomstore bedrifter», ikke minst et forlag og et boktrykkeri, i tillegg til forfatteren, er for å si det pent, forbløffende.

Akkurat slik det er i musikkbransjen. Der musikeren/opphavsmannen samarbeider med en hel rekke «små og mellomstore bedrifter», innspillingstudioer, coverdesignere og plateselskaper, for å få ut og frem musikken sin.

Vil rasere floraen av plateselskaper

Michelsen gjør, som mange med ham, den feil å redusere platebransjen til de fire, største internasjonale selskapene. I Norge er det mange titalls uavhengige plateselskaper som lider, forholdsmessig, like mye av illegal nedlasting som EMI, SonyBMG, Universal og Warner. I tillegg hundrevis av (små og mellomstore) artister som produserer og distribuerer sin egen musikk.

Sannsynligvis vil den fritt-frem politikken som Venstre tar til orde for rasere floraen av norske selskaper lenge før disse største må bite i gresset.

Michelsen er ikke en kar som velger å etterlate seg noen tvil. For virkelig å banke hjem at han ikke har den ringeste peiling på hva han snakker om, melder han følgende: «Direktørene i plateselskapene er mer opptatt av å tjene penger enn å satse på mangfold. Er det en ting som fører til ensretting så er det at noen få selskaper har monopol».

En fjernere virkelighetsbeskrivelse skal man lete lenge etter.

Om Michelsen hadde giddet å sjekke med omgivelsene sine, Venstres potensielle velgere, så ville han få bekreftet at de færreste opplever at vi er gjenstand for musikalsk ensretting. Problemet for de fleste, og som jeg er helt sikker på er en vesentlig motivasjon for at mange laster ned musikk illegalt, er at det finnes så øredøvende mye musikk å velge i.

Hvor «plateselskapene» skulle ha fått sitt monopolløyve fra vet bare Michelsen. At Venstre nå mener at det er umoralsk for «små og mellomstore bedrifter» å prøve og tjene penger på virksomheten sin, plasserer Venstre langt til venstre for Rødt på den politiske skalaen.

Denne artikkelen er den første i en serie som har som siktemål å bringe på banen andre perspektiver i debatten om illegal nedlasting, kampen om opphavsretten og fremtidens musikkbransje, enn de som målbæres av teknologi-fundamentalistene.

Les flere musikksaker her