Architecture in Helsinki - «Places Like This» (Moshi Moshi/Bonnier Amigo)Fargerik fest
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Førsteinntrykket mitt av «Places Like This» var veldig positivt. Architecture in Helsinki (AiH) har pakket inn sitt tredjealbum i et av årets mest fargesprakende cover. Forsiden prydes av en tegning av en fargerik, kaotisk, futuristisk by som er bygd oppå og rundt et grønt, organisk landskap. Og enten det er intensjonen eller ikke, er denne tegningen veldig betegnende for hvordan plata låter.
AiH omtales av mange som elektro-pop, noe som er litt misvisende. Riktignok bygger de ofte låtene sine på elektroniske beats og komp, men de krydrer dem med gitarer, perkusjon, vokal-lek og andre høyst organiske elementer. Sekstetten fra Australia passer med andre ord bedre under den stadig større paraplyen indiepop, et sted mellom Modest Mouse og The Rapture. De har galskapen til førstnevnte og NY-coolen til sistnevnte (deler av plata er spilt inn i Brooklyn, så klart).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Places Like This» er et veldig festlig album, men sliter litt med det samme problemet som !!!s «Myth Takes» fra tidligere i år - det hviler litt for mye på formen, og det skorter litt på innholdet og låtene når overraskelsen over sounden har lagt seg. Når det er sagt, er det noen gullkorn på denne plata. «Heart It Races» er intet mindre enn en fantastisk låt, og den beste dancehall-låta jeg noensinne har hørt (er egentlig motstander av sjangeren). En spretten beat, steel drums, kvinnelig vokal og en fin melodi gjør dette til en låt du både kan danse og kline til - gjerne samtidig. En av mine favoritter så langt i år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Hold Music» er minst like spretten som sin forløper, og er en ren gladlåt der Cameron Bird til fulle utnytter den sære vokalstilen sin. Han låter som en blanding av Modest Mouses Isaac Brock og B-52's' Fred Schneider, noe som jo er sært nok i seg selv. Samba og andre sydhavsrytmer finnes i flere av låtene, ikke minst i den «Dyrene i Afrika»-lignende karnivallåta «Like It Or Not». Låta inneholder også en del lek med vokal, som AiH stadig driver med.
Artikkelen fortsetter under annonsenArchitecture in Helsinki har utvilsomt en særegen sound, mye takket være at samtlige i bandet er multiinstrumentalister. Blåsere og alskens perkusjon (2 note apocalyptic swamp axe, f.eks.) kombineres med elektroniske instrumenter og "vanlige" popinstrumenter og skaper et variert og kult lydbilde. Med noen unntak mangler det imidlertid litt på låtene, og det blir også litt for mye karnevalstemning på plata til at musikken passer andre steder enn på fester og dansegulv der indieanere og hipstere boltrer seg. Men der passer den til gjengjeld utmerket.
