Nettvett:

Regler hjelper ikke - Snakk med barna dine

Regler hjelper ikke - Snakk med barna dine
Regler hjelper ikke - Snakk med barna dine

- Det er det eneste som nytter hvis du vil lære dem om de farene som finnes på Internett, sier stipendiat Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Safer Internet Programme
Lansert av EU-kommisjonen i 1999 og skal etter planen pågå fram til 2008. Hensikten med dette handlingsprogrammet er å bidra til en sikrere nettbruk for barn ved å motarbeide ulovlig og skadelig nettpåvirkning. Det vil si alt fra seksuelt misbruk til rasisme.

Et av prosjektene er undersøkelsen «Eurobarometer for et sikrere Internett for barn», publisert i 2007, som bygger på intervjuer med barn i aldersgruppen 9-10 år og 12-14 år.

Viktige funn
● Barns nettvaner er forbausende like fra land til land.
● I gjennomsnitt bruker europeiske 12-14 åringer Internett 2-3 timer per dag. 9-10 åringer noe mindre.
● Jenter bruker Internett mest til å kommunisere med hverandre, gutter bruker det mest til dataspill.
● Barn melder som regel ikke fra om negative erfaringer med nettbruk, spesielt de over 12 år.
● Hvis de melder fra, er det til foreldre, ikke lærere.
● Barn er skeptiske til å klikke på alarmknapp direkte til politiet.
● Barn er så fortrolig med Internett at de overvurderer sin egen evne til å gjenkjenne farer.

Kilde: www.europa.eu
Foto: Berit Keilen / Scanpix

Ekspertene har tatt feil i mange år, mener Staksrud, som til daglig arbeider ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Det nytter ikke bare å gi dem «10 regler om nettvett». Rådene går inn det ene øret og ut det andre. For barn er flinke nettbrukere, ofte flinkere enn foreldrene, og tror ikke at foreldrene kan lære dem noe som har med Internett å gjøre.

Staksrud har i flere år forsket på barn og unges nettbruk. Hun har blant annet vært sentral i arbeidet med EUs store handlingsplan Safer Internet Programme.

Dette programmet offentliggjorde nylig et «eurobarometer» om barns nettvaner, som omfatter alle de 27 EU-landene, samt Norge og Island.

Snakker ikke med voksne
En av hovedkonklusjonene i undersøkelsen er at barn overvurderer sin egen evne til oppdage farer på nettet, for eksempel pedofile med falskt alias. Et annet funn er at barn ikke snakker med voksne om hva de gjør på nettet. Denne kombinasjonen kan i verste fall bli farlig.

- Hvis de har opplevd noe fælt på nettet så forteller de det ikke til foreldrene, og i hvert fall ikke til lærerne. De føler at de selv har gjort noe galt. Dette handler jo også om spenningssøking og det å teste grenser. De er også redde for å miste tilgangen til Internett. For enkelte er det å miste mobil- eller internett-tilgang verre enn å bære på en kjip opplevelse, sier Staksrud.

Det foreldre derfor må gjøre, er å åpne opp et rom for dialog med barna, mener hun. Slik sett handler dette ikke bare om nettvett i seg selv.

- Dette handler ikke om teknologi, men om å tørre å være oppdrager også på dette området. Det vil si områder som mobbing, personvern, det å sette grenser i forhold til andre mennesker. Dette er noe vi som foreldre prøver å lære barna våre uansett. Og det gjelder jo også på nettet!

Sofistikert tilnærming
- Jeg tror det er nødvendig med en mye mer sofistikert tilnærming til barn enn det som har vært vanlig til nå. Det nytter for eksempel ikke å si til dem at de ikke skal gi ut personlig informasjon om seg selv, når veldig mange nettsteder ber om akkurat dette, for eksempel nettbutikker, sier Staksrud, og fortsetter:

- Barn og voksne bruker Internett helt forskjellig. Det er snakk om to verdener. Voksne bruker nettet mye til web-aktiviteter, mens barn bruker det til veldig mange ting, ikke minst spill og MSN. Derfor må foreldre forsøke å komme inn under huden på barna, finne ut hva de faktisk gjør på nettet, hva de opplever der, og ta det derfra. Det handler om å være litt spørrende, litt søkende, i stedet for å komme med regler, sier hun.

Fokus når det gjelder barn og unges nettbruk har fram til nå vært på tenåringer. Det er for sent, mener medieforskeren.

- Dialogen med barnet må gjerne starte før det begynner på skolen.

Lærer-råd for døve ører

Et funn i den store EU-undersøkelsen som nok vil overraske noen, er at lærere har minimal betydning for barns internettbruk, både når det gjelder opplæring – barna lærer først og fremst av hverandre - og som rådgiver hvis barnet kommer opp i farlige eller truende situasjoner.

Forklaringen er enkel, mener Staksrud. Barna har den oppfatningen at lærerne ikke kan noe om Internett. Dessuten er Internett først og fremst en hjemmeaktivitet. Råd fra lærere om riktig nettvett har derfor enda mindre effekt enn om de kom fra foreldrene.

- Hvis lærere skal informere barn om nettvett, bør de ta utgangspunkt i noe de er eksperter på, for eksempel mobbing, avslutter Elisabeth Staksrud.

Personvernpolicy