Djupedal vil beholde KRL-faget
Djupedal vil beholde KRL-faget
Regjeringen gir ikke generelt fritak fra KRL-faget selv om det strider mot menneskerettighetene. Neste år skal opplæringsloven og læreplanen endres.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta:
* Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført høsten 1997. Alternativ livssynsundervisning ble avskaffet.
* Faget skulle samle elever fra alle livssyn for å skape dialog og toleranse. Fritaksretten ble begrenset til deler av faget som kunne oppleves som utøvelse av annen religion.
* Sju familier gikk til sak mot staten for å få fullt fritak. De tapte i byretten, lagmannsretten og Høyesterett.
* I november 2004 slo FNs menneskerettighetskomité fast at ordningen med delvis fritak fra faget strider mot menneskerettighetene.
* I juni 2005 ble navnet endret til kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, og koblingen til skolens kristne formålsparagraf ble fjernet.
* 28. juni 2007 ble det avsagt dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Flertallet av dommerne mener faget strider mot menneskerettighetskonvensjonen.
*Regjeringen vil beholde et felles religions- og livssynsfag og varsler endringer i opplæringsloven og læreplanen neste år for å sikre at faget ikke krenker menneskerettighetene. (©NTB)
Foto: Kunnskapsminister Øystein Djupedal redegjorde for KRL-fag-dommen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen på et pressemøte torsdag ettermiddag. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX
Faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) er ikke objektivt og nøytralt nok til å ivareta foreldrenes religionsfrihet, mener Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
- Dette er alvorlig og betyr at vi må endre faget. Vi kan ikke ha et fag i norsk skole som er i strid med menneskerettighetene, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV).
Hans mål er at KRL-faget skal utformes slik at det ikke er nødvendig med fritaksordninger. Han vil beholde et felles fag som skal fremme toleranse og mangfold.
- KRL-fagets bærende idé er en god idé. Kunnskap om andre religioner og tro er viktigere enn noen gang, sier han.
Endre lov
Departementet vil arbeide med å følge opp Strasbourg-dommen gjennom endringer i opplæringsloven og læreplanen for faget. Forslagene vil bli sendt på høring slik at de kan gjelde for skoleåret 2008-2009.
I inneværende skoleår skjer det ikke store endringer, heller ikke med fritaksretten. Djupedal vil ikke gi elevene fullt fritak, ettersom skolene ikke har noe alternativt livssynsfag å tilby.
- Det ville bety at fritatte elever måtte være i skolegården, og det ville være uheldig, spesielt for de minste elevene. Det er ikke alle elementer i faget vi er dømt for i Strasbourg, bare kristendomsdelen. Foreldre som ønsker fritak fra kristendomsdelen, skal kunne få det uten diskusjon, sier han.
Kvalitativ forskjell
Dommen i Strasbourg åpner for kvantitative forskjeller, det vil si at kristendommen kan få større plass enn andre religioner. Men religionene og livssynene skal presenteres som likeverdige. Dommen er ikke krystallklar på dette punktet, og Øystein Djupedal innrømmer at det innebærer en vanskelig grensedragning.
- Departementet har sendt et rundskriv til kommunene der vi sier at fra i høst skal det ikke være kvalitative forskjeller mellom opplæring i kristendom og andre religioner og livssyn. Stortinget har hatt sterke ambisjoner om et fellesfag, og KRL-faget var tenkt som det. Vi trenger noe tid til å endre faget. Jeg ønsker en inkluderende, god og grundig prosess fram til neste skoleår, sier han.
Flertallet i domstolen la til grunn at innholdet i KRL-faget ikke er tilstrekkelig objektivt, nøytralt og pluralistisk. Et knapt flertall blant domstolens dommere slo fast at den opprinnelige ordningen med begrenset fritak var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (©NTB)
