Div Art: Svensk Postpunk (MNW/Bonnier Amigo)

Herlig post-punk

Fin oppsummering av svensk post-punk

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Postpunk er en sjanger som er blitt påklistret perioden fra rundt 1980 og fire-fem år fremover. Selv om merkelappen «postpunk» er av nyere dato, er den for så vidt kurant og beskrivende fordi den definerer rocken slik den utviklet seg i et mylder av eksperimentering, utprøving og videreutvikling i forhold til punkeksplosjonen på slutten av 70-tallet.

Merkelappene man selv satt på disse tingene den gang var nyveiv, nyrock, depperock, svartsynth, new romanics, positive punk eller industrirock, og det har foregått diskusjoner i ettertid hvorvidt dette var en målrettet utvikling av rocken eller post-moderne og musikalsk kollasjeri. Michael Krohn beskrev det både morsomt og treffende i låta «Idiot-rock» på debutalbumet til Raga Rockers i '83: «De som hoppet opp og ned, har blitt så alvorlige - nå».

Uansett, Lars Nylin fra musikkbladet Schlager har på Svensk Postpunk plukket ut hele 35 artister for svenske MNW som viser et godt og representativt tverrsnitt av det mangfoldet broderfolket i øst kom opp med. Minst ti av disse bandene kom over og spilte i Oslo, mange av dem gjorde minnerike konserter.

De beste sporene kommer fra Cortex (med Fredddie Wadling), Kai Martin & Stick (som forøvrig gjorde en knallkonsert i Oslo i '82), Dom Dummaste (fantastisk Stockholmsduo), Leather Nun (som her gjør en ubetalelig versjon av Abbas «Gimme Gimme Gimme») og Kitchen & the Plastic Spoons (herlig og naiv lofi-electronika).

Band som Garboshock, Lustans Lakejer, Tant Strul og Stadion (der Jugend) er etter min mening ikke representert med sine beste låter, men det blir en smaksvurdering. På den andre siden av kvalitetsskalaen tenderer enkelte andre igjen ut i anonym og mollstemt klaging. Men i sum gir platen et bra bilde av pluraliteten som gjør-det-sjøl-kulturen legitimerte og oppfordret til - og ofte sprengte rammene for hvordan musikk kunne låte.

«Det var en genre utan namn. Den hadde vage konturer och få ikoner. Det ryktes på axlarna åt den även när den var som mest betydelsesfull. Den har knappast vunnit högre status gjennom åren», står det å lese i forordet. Det siste er det ikke uproblematisk å være udelt enig i. Joy Division er iallfall et band som representerer postpunken og har oppnådd ikonisk status i ettertid. På denne samlingen er Imperiet det største navnet. Om de som eksempel er representative eller om de er unntaket er en annen diskusjon.

Karakter: 7 av 10

CD 1: Lustans Lakejer - Massans sorl,

Commando M Pigg - Mot stjärnorna

Brända Barn - Under ditt skinn

Imperiet - Blå himlen blues

Memento Mori - Nu vaknar tusen själar

Reeperbahn - Marrakesh

TT Reuter - 2000 år

Twice A Man - Russian Tractors

Global Infantilists - A Sense of Belonging

Garbochock - Invasion

Cortex - The Freaks

Kai Martin & Stick - Rör, rör, rör dig nu

Dom dummaste - Jesu Kristi 100 krig

Leather Nun - Gimme Gimme Gimme

Tredje Mannen - Cul de Sac

Marie & The Wildwood Flowers - Salty Hound

Modern Art - Behind Mickey Mouse

CD2: Blue For Two - Stay Casey

Lolita Pop - Salta diamanter

Camouflage - Syster sol

Diestinct - Ensam för en dag

Underjordiska lyxorkestern - Gary Nilsson, i Love you

Abcess Exil - Stjärnor faller

Man Klan - Love For Pleasure

Thirteen Moons - Suddenly One Summer

Tant Strul - Amason

Ståålfågel - En dag i varuhuset

Sator Codex - Leech

Stadion - Hunger

Babylon Blues - Har vi inte grävt för många hål?

SH! - Skrik

Att Som & unter den Linden - Fixerad

Kitchen And The Plastic Spoons - Liberty

All That Jazz - Banner of Love

Dansdepartementet - Wankers!

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus