Div Art: Svensk Postpunk (MNW/Bonnier Amigo)Herlig post-punk
Postpunk er en sjanger som er blitt påklistret perioden fra rundt 1980 og fire-fem år fremover. Selv om merkelappen «postpunk» er av nyere dato, er den for så vidt kurant og beskrivende fordi den definerer rocken slik den utviklet seg i et mylder av eksperimentering, utprøving og videreutvikling i forhold til punkeksplosjonen på slutten av 70-tallet.
Merkelappene man selv satt på disse tingene den gang var nyveiv, nyrock, depperock, svartsynth, new romanics, positive punk eller industrirock, og det har foregått diskusjoner i ettertid hvorvidt dette var en målrettet utvikling av rocken eller post-moderne og musikalsk kollasjeri. Michael Krohn beskrev det både morsomt og treffende i låta «Idiot-rock» på debutalbumet til Raga Rockers i '83: «De som hoppet opp og ned, har blitt så alvorlige - nå».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUansett, Lars Nylin fra musikkbladet Schlager har på Svensk Postpunk plukket ut hele 35 artister for svenske MNW som viser et godt og representativt tverrsnitt av det mangfoldet broderfolket i øst kom opp med. Minst ti av disse bandene kom over og spilte i Oslo, mange av dem gjorde minnerike konserter.
De beste sporene kommer fra Cortex (med Fredddie Wadling), Kai Martin & Stick (som forøvrig gjorde en knallkonsert i Oslo i '82), Dom Dummaste (fantastisk Stockholmsduo), Leather Nun (som her gjør en ubetalelig versjon av Abbas «Gimme Gimme Gimme») og Kitchen & the Plastic Spoons (herlig og naiv lofi-electronika).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBand som Garboshock, Lustans Lakejer, Tant Strul og Stadion (der Jugend) er etter min mening ikke representert med sine beste låter, men det blir en smaksvurdering. På den andre siden av kvalitetsskalaen tenderer enkelte andre igjen ut i anonym og mollstemt klaging. Men i sum gir platen et bra bilde av pluraliteten som gjør-det-sjøl-kulturen legitimerte og oppfordret til - og ofte sprengte rammene for hvordan musikk kunne låte.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Det var en genre utan namn. Den hadde vage konturer och få ikoner. Det ryktes på axlarna åt den även när den var som mest betydelsesfull. Den har knappast vunnit högre status gjennom åren», står det å lese i forordet. Det siste er det ikke uproblematisk å være udelt enig i. Joy Division er iallfall et band som representerer postpunken og har oppnådd ikonisk status i ettertid. På denne samlingen er Imperiet det største navnet. Om de som eksempel er representative eller om de er unntaket er en annen diskusjon.
Karakter: 7 av 10
CD 1: Lustans Lakejer - Massans sorl,
Commando M Pigg - Mot stjärnorna
Brända Barn - Under ditt skinn
Imperiet - Blå himlen blues
Memento Mori - Nu vaknar tusen själar
Reeperbahn - Marrakesh
TT Reuter - 2000 år
Twice A Man - Russian Tractors
Global Infantilists - A Sense of Belonging
Garbochock - Invasion
Artikkelen fortsetter under annonsenCortex - The Freaks
Kai Martin & Stick - Rör, rör, rör dig nu
Dom dummaste - Jesu Kristi 100 krig
Leather Nun - Gimme Gimme Gimme
Artikkelen fortsetter under annonsenTredje Mannen - Cul de Sac
Marie & The Wildwood Flowers - Salty Hound
Modern Art - Behind Mickey Mouse
CD2: Blue For Two - Stay Casey
Lolita Pop - Salta diamanter
Camouflage - Syster sol
Diestinct - Ensam för en dag
Underjordiska lyxorkestern - Gary Nilsson, i Love you
Abcess Exil - Stjärnor faller
Man Klan - Love For Pleasure
Thirteen Moons - Suddenly One Summer
Tant Strul - Amason
Ståålfågel - En dag i varuhuset
Sator Codex - Leech
Stadion - Hunger
Babylon Blues - Har vi inte grävt för många hål?
SH! - Skrik
Att Som & unter den Linden - Fixerad
Kitchen And The Plastic Spoons - Liberty
All That Jazz - Banner of Love
Dansdepartementet - Wankers!