- Økt helsefare ved bruk av lystgass

- Økt helsefare ved bruk av lystgass
- Økt helsefare ved bruk av lystgass

Lystgass kan øke faren for lungebetennelse, feber og sårinfeksjon. Bedøvelsen brukes ofte under fødsler og operasjoner.  

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Illustrasjonsfoto:
Scanpix

En omfattende studie antyder nå at den mye brukte lystgassen kan bidra til helseproblemer hos pasientene.

Lystgass er veldig utbredt ved norske sykehus, både under fødsler og operasjoner.

Nå viser det seg at den som får lystgass har vesentlig større sjanse for å få lungebetennelse, feber eller sårinfeksjoner etter et inngrep, enn pasienter som fikk andre bedøvelsesmidler og oksygen, mener en gruppe forskerne som står bak en australsk undersøkelse som kartlegger problemer ved bruk av bedøvelsesmiddelet.

- I anestesimiljøet har det vært en debatt for eller mot lystgassbruk. En del mener at lysgass er på vei ut, og det kan du si at denne artikkelen bidrar til. Dette er en artikkel som kommer til å bli diskutert og få betydning, sier Ola Dale, professor i anestesiologi ved NTNU, til ABC Nyheter om studien som ble publisert i tidsskriftet Aneasthesiology.

Også andre norske eksperter som Jannicke Mellin-Olsen, overlege i anestesiologi ved Sykehuset i Asker og Bærum, er klar over at at lystgassbruk debatteres.

- Det har vært snakk om påvirkninger i forbindelse med B12-vitaminomsetningen og økt antall aborter hos anestesipersonell, men det er fortsatt kontroversielt, sier hun.

- Bruken vil avta

Lystgass (dinitrogenoksid) har vært i bruk som bedøvelsesmiddel siden slutten av 1700-tallet.

Man hadde ikke registrert bivirkninger på lystgass inntil 1955. Da brukte man det under en polioepidemi, og det kom fram at langvarig behandling kunne undertrykke benmargen.

Bivirkninger som kvalme og oppkast har blitt godt dokumentert de siste 4-5 årene, men problemene som den australske studien avdekker har ikke tidligere vært kjent.

Selv om lystgass tradisjonelt har blitt regnet som et trygt bedøvelsesmiddel, mener en talsmann fra Royal College of Anaesthetists at funnene vil føre til at bruken vil avta.

Han får støtte fra professor Dale:

- Det er en omfattende undersøkelse og det er et godt tidsskrift, så den må man feste høy troverdighet til, men det er alltid svakheter ved kliniske studier.

- Det meste av det som har vært sagt at har vært av problemer, har andre tilbakevist, sier Mellin-Olsen som understreker at lystgass fortsatt anses som et veldig trygt stoff.

Overlegen har ikke direkte kjennskap til den nye studien og uttaler seg på generelt grunnlag.

- Lystgass virker jo lite på lunger og hjerte i forhold til andre ting vi bruker, sier hun.

Utbredt i Norge

Bruk av lystgass er veldig utbredt i Norge:

- Lystgass er et vesentlig element av vanlig generell narkose, forteller anestesiologiprofessor Dale.

- Man bruker det ved svært mange operative inngrep som er i narkose, og i forbindelse med fødsel. Kun i spesielle sammenhenger skal lystgass ikke brukes i det hele tatt.

Det er flere fordeler ved bruk av lystgass, blant annet er den lett å gi, har raskt innsettende virkning og den forsvinner raskt ut av kroppen. I tillegg er lystgass rimelig, forteller Dale.

- Det har vært en fundamental del av narkose i mange år, men med økende kunnskap om at det har sine innskrenkninger.

- Det brukes allerede en god del anestesiteknikker uten lysgass, men de er mer kostbare, sier han.

Vesentlig forskjell

Den australske studien ble utført på pasienter i Storbritannia, Asia og Australia.

I kontrollgruppen fikk pasientene en blanding av 80 prosent oksygen, pluss enten en bedøvelse via sprøyte eller gass. Pasientene i lystgass-gruppen fikk 70 prosent lystgass, pluss andre midler som sørget for at de ble slått ut og forble bedøvet.

Studien viste at pasientene som ikke fikk lystgass hadde 50 prosent mindre sjanse for å få lungebetennelse og 20-30 prosent mindre sjanse for å få feber eller sårinfeksjoner etter inngrepet.

Det kom også fram at de hadde en redusert risiko for å få hjerteproblemer og dø som følge av inngrepet, men marginene var ikke statistisk sett signifikante og forskerne har derfor startet en ny større studie som ser på dette.

Det er imidlertid uklart om de positive effektene skyldes at pasientene ikke fikk lystgass, eller om de skyldes at de fikk høye doser oksygen.

- Man kan slutte seg til forfatterne av studien som sier at man kanskje må tenke seg om rundt bruken av lystgass. Eller om man bør gi mer surstoff, men for å gjøre det må på man ta bort lystgassen, sier professor Ola Dale.

Kilde: The Guardian

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus