Norges karibiske romhavn

Norges karibiske romhavn
Norges karibiske romhavn

Det er ikke bare på Andøya Norge lufter astronomiske planer. Som ett av tolv land deltar Norge i et europeisk romsenter i Sør-Amerika.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge og romsenteret:
* Norges bidrag til samarbeidet i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA var 246 mill kroner i 2006, 370 millioner kroner i 2007. Økningen skyldes en utvidet norsk satsing, spesielt i ESAs program for teknologiutvikling.

* Norges bidrag til utvikling av bæreraketten Ariane-5 har totalt vært 300 millioner kroner, hovedsakelig i perioden 1985-97. Etter dette har Norge bidratt med omlag 10-15 millioner

kroner i året til vedlikehold og kvalitetssikring av de norske produksjonsleveransene til bæreraketten.

* Norges bidrag til driften av romsenteret i Fransk Guyana er omtrent ni millioner kroner årlig.

* Norges hovedsatsinger i rommet har tradisjonelt vært satellittkommunikasjon, men jordobservasjon og satellittnavigasjon får stadig større betydning.

(Kilde: Nærings- og handelsdepartementet/Norsk Romsenter)

Kourou/ Fransk Guyana (ABC Nyheter): I det nordøstre hjørnet av Sør-Amerika ligger en liten, fransk flik. Fransk Guyana er en del av Frankrike og EU, og sete for den europeiske romhavna Guiana Space Centre. Som et av 12 land er også Norge med.

- Det er den eneste basen Europa har der man kan skyte satellitter og lignende nyttelaster opp i bane, sier avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter, Geir Hovmork.

- Nærheten til ekvator og muligheten til å kunne skyte mot øst over Atlanterhavet er meget fordelaktig.

Når man skyter opp kommunikasjonssatellitter er det ideelt å kunne plassere dem i en såkalt «geostasjonær bane». Dette betyr at de går i bane rundt ekvator med samme hastighet som jorden. Dermed blir de stående over det samme punktet hele tiden. Dette er en fordel for kommunikasjonssatellitter, fordi en antenne da kan rettes i en bestemt retning, og med det få kontakt med satellitten.

- Når rakettene skytes opp nær ekvator behøver man mindre kraft til å dreie dem inn i geostasjonær bane. Dette er det mye å spare på, fortsetter Hovmork.

Telenor

- Du har sikkert lagt merke til hvordan parabolantenner på hustakene til folk alltid peker mot det samme punktet på himmelen. Dette er fordi de peker på geostasjonære satellitter, sier Hovmork.

En slik satellitt er Telenors Thor 6-satellitt. Den skytes opp fra romhavna i Guyana neste år, og skal erstatte en av de to aldrende Telenorsatellittene som nå går i bane.

- Thor 6 er ment å være i drift fra 2009 og skal først og fremst levere TV-tjenester til hjemmemarkedet, sier pressetalskvinne Natasha Keech i Telenor Satellite Broadcasting.

- Hovedsakelig fokuserer vi på kringkastingstjenester i de nordiske landene, men er også på vei inn i det sentral- og østeuropeiske markedet.

Ruvende traktor

Inne i Launcher Integration Building ruver Ariane-5 raketten, knapt synlig fra bakkenivå mellom rør, måleapparater, dreiehjul og den digre plattformen som til slutt skal bringe den til utskytningsrampen. Her forberedes raketten før oppskytning.

Flaggene til de tolv landene som var med på å finansiere utviklingen av raketten er malt på de to startrakettene som er festet til siden av bæreraketten. Det norske flagget er et av dem.

Ariane-5 er traktoren i den europeiske romflåten. Raketten kan bringe opp to satellitter i slengen, og er ledende innen oppskyting av større satellitter til geostasjonær bane.

Norsk industri

Nammo, Kongsberg Defence & Aerospace og Norspace AS er blant leverandørene til Ariane-5.

Disse norske industribedriftene har fått utviklings- og kvalitetssikringskontrakter for omtrent 350 millioner kroner i forbindelse med Ariane-5-programmet. Videre har de produksjonleveranser for mellom åtte og ti millioner kroner per oppskyting.

- Våre leveranser til Ariane-5 er i stor grad basert på rakettmotorteknologi med grunnlag i vår forsvarsvirksomhet, sier kommunikasjonssjef Sissel Solum i Nammo AS.

- Vi har kontrakter på separasjonsmotorer, akselerasjonsmotorer og en elektromekanisk sikringsmekanisme for motorsystemene i raketten.

Fremmedlegionen

ESA har en såkalt «fair return»-klausul der landene som er med i utviklingen av et program skal få en andel av indutrikontraktene som tilsvarer landets bidrag. De fleste oppgaver settes likevel ut på anbud.

ESA kan i noen tilfeller styre kontrakter for å sikre «fair return», men det skal i utgangspunktet ikke gå utover «best produkt til best pris».

Deler til satellittene skipes inn fra hele Europa, og settes sammen på basen.

Romsenteret står for en fjerdedel av brutto nasjonalprodukt i Fransk Guyana og en kontingent fra den franske Fremmedlegionen er stasjonert i Kourou for å beskytte romhavnen.

Selger privat

Den franske romfartsorganisasjonen CNES står for administrasjon, sikkerhet og miljø ved basen. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, der Norge er en av 17 medlemsland, utvikler teknologien, mens det private selskapet Arianespace står for oppskytningtjenestene.

- Alle bedriftene som har andeler i Arianespace, bortsett fra den franske romfartsorganisasjonen CNES, leverer selv til selskapet. Dermed har de egeninteresse av nyinvesteringer, heller enn å ta ut profitt, sier Arianespaces direktør i Fransk Guyana, Michel Bartolomey.

Kongsberg Aerospace er en av disse andelseierne. Kongsberg leverer blant annet feste- og separasjonsmekanismer til Ariane-5.

- Alle telecom-operatørene i verden henvender seg til oss for å få skutt opp sine satellitter. Markedet for satellittoppskytninger deles inn i «kommersielle» og «institusjonelle» oppskytninger. Det første er ting som TV, mobil og internett, de institusjonelle er for det militære, observasjon og forskning, sier Bartolomey.

Arianespace fokuserer på det kommersielle markedet, og er dominerende på dette feltet.

- Blant de amerikanske oppskytingene er det neppe mer enn en kommersiell oppskyting i året. Resten er for det institusjonelle markedet. Her har vi kun èn institusjonell oppskytning årlig, mens vi har 4-5 for det kommersielle markedet. Det er rett og slett ikke nok etterspørsel fra det institusjonelle markedet i Europa, sier Bartolomey.

Rakettflåte

Arianespace er for tiden i ferd med å utvikle sitt tilbud til å omfatte tre ulike bæreraketter.

- Italienskproduserte Vega kan ta opp en last på 1,5 tonn og Ariane-5 løfter opptil 20 tonn. Nå har vi også inngått et samarbeid med Russland om Sojuzraketten. Med den vil flåten vår være komplett, med Sojuz som et mellomnivåtilbud på opptil 5 tonn.

Oppskytningsplattformene for Vega og Sojuz er for tiden under konstruksjon.

- I dag kan våre raketter kun bringe opp gjenstander, og ikke mennesker, men vi har lagt inn design som vil gjøre transport av mennesker mulig med kun mindre justeringer.

Eksplosjoner og romskrot

Før utskytning rulles den digre raketten ut til oppskytingsplattformen på jernbaneskinner, og et tre kilometer vidt område rundt oppskytningsplattformen evakueres.

- Det er fantastisk å se oppskytingene når de går som det skal. Det var ikke like gøy da den første prøveoppskytningen av Ariane-5 eksploderte 3000 meter over hodet vårt. Man fant imidlertid feilen, og deretter har den stort sett gått veldig, veldig bra, sier Geir Hovmork ved Norsk Romsenter.

Det har vært to ulykker ved oppskytning av Ariane-5-raketten, i 1996 og 2002.

- Det er alltid risikabelt å skyte opp bæreraketter.

- Blir det ikke fullt oppi der?

- Det største problemet er ikke satellittene, men småskrot fra tidligere. Den amerikanske romfergen kom en gang ned med en sprekk i frontruta, som trolig skyldtes et malingflak på noen få milligram. I disse hastighetene kan selv så små fragmenter skape store skader. Man kjenner til satellitter som har blitt truffet av romskrot, blant annet en fransk satellitt som ble truffet av rester.

Det anslås at omkring 1000 satellitter er i drift i dag.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus