Forfattarar med sans for presseomtale:Bryr seg ikkje om kjendis-kritikken

Bryr seg ikkje om kjendis-kritikken
Bryr seg ikkje om kjendis-kritikken
Artikkelen fortsetter under annonsen

Henrik Langeland får kritikk for å bruke kjendisar som salstriks i lanseringa av den nye boka si . - Flott at ein vågar å tenkje nytt, seier pr-ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Publisitet

J. K. Rowlings bøker om Harry Potter kan trygt brukast som døme på utgjevingar som ikkje har hatt vanskar med å få presseomtale. Men det er ikkje like lett for alle.

Dette er saka:

Journalist Mala Wang-Naveen harselerer i dagens Aftenposten over mediekåte forfattarar. Ho viser til førre vekes «truloving» mellom psykolog Kristin Spitznogel og Thomas «Rocco» Hansen, som etter hennar meining var eit mediastunt for å skape blest om bøkene som dei begge to held på med å skrive: «Det er fristende å avskrive dem som to medienisser som i ett og samme åndedrag får avkreftet sin forlovelse og lansert sine kommende bøker», skriv Wang-Naveen i sin kommentar.

Ho hevdar vidare at Henrik Langeland brukar kjendisvennane sine som salstriks for å skape blest kring si eiga bok.

Les Mala Wang-Naveens kronikk her.

Kjendisforfattar Henrik Langeland blir kritisert for å bruke kjendisvennene sine for å skape medieblest om si nye bok, «Francis Meyers lidenskap,» (Foto: Kari M. Hestad)Kjendisforfattar Henrik Langeland blir kritisert for å bruke kjendisvennene sine for å skape medieblest om si nye bok, «Francis Meyers lidenskap,» (Foto: Kari M. Hestad)

Kjendisar lar seg bruke som «mediehorer» for forfattarar som hungrar etter publisitet, hevdar journalist Mala Wang-Naveen i kommentaren «Når alt er porno» i dagens Aftenposten.

Ho viser til Henrik Langelands lansering av romanen «Francis Meyers lidenskap», der kjendisskodespelarar som Kim Haugen, Pia Tjelta, Andrea Bræin Hovig, Anna Bache-Wiig, Christian Skolmen og Kai Remlov stilte opp på Det Åpne Teater og framførte første kapittel i romanen hans - ei hending som sjølvsagt blei massivt dokumenter i media. Såleis skapte Henrik Langeland ekstra blest kring utgjevinga av romanen.

«Kjipe kjendisvenner»

Ifølgje Wang-Naveen er det «pussig og pinlig» at Langeland, som nyleg gjekk ut i VG og samanlikna kjendistilværet med eit «narkotikum» han ikkje takla så bra, og påsto å ha blitt meir medviten verdien av ordentlege vennskap, «noen dager senere [inviterer] hele A-laget av sine kjipe kjendisvenner til lanseringen av boken».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Francis Meyers lidenskap» er Langelands første roman etter «Wonderboy», som selde i om lag 110.000 eksemplar.

Forlagssjef Richard Aarø er svært nøgd med korleis Henrik Langelands nye roman har blitt motteken i pressa. (Foto: Kari M. Hestad)Forlagssjef Richard Aarø er svært nøgd med korleis Henrik Langelands nye roman har blitt motteken i pressa. (Foto: Kari M. Hestad)

Forlagssjef i Tiden, Richard Aarø, fortel at forlaget er fantastisk nøgde med all den gode kritikken og all omtalen som Langelands nye roman har fått i pressa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var Henriks venner som var på den lanseringsfesten, seier han til ABC Nyheter.

Langeland sjølv har følgjande kommentar til kjendis-kritikken:

- Eg tok ikkje den kronikken så veldig høgtideleg. Vi (Langeland og journalist Mala Wang-Naveen, red.anm) er gamle venner. Eg tok ein telefon til ho i dag morges og beklaga at eg gløymde å invitere ho på festen.

Forlagsbransjen konservativ

Pr-ekspert Beate Barth-Nossum synest det er flott at dagens unge forfattarar har eit leikent forhold til media. (Foto: Scanpix)Pr-ekspert Beate Barth-Nossum synest det er flott at dagens unge forfattarar har eit leikent forhold til media. (Foto: Scanpix)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølgje pr-ekspert Beate Barth-Nossum ved Geelmuyden Kiese er slike mediastunt, som Langelands kjendis-dramatisering, byrjinga på ein trend:

- Det er flott at ein vågar å prøve ut nye ting og tenkjer litegranne nytt, synest eg. Forlagsbransjen i Noreg har vore utruleg konservativ og lite kreativ når det kjem til lanseringar, og hengjer etter mange andre bransjar, seier ho til ABC Nyheter.

- Og det er jo eit tankekross, når det er dei aller mest kreative menneska som skal lanserast. Dei marknadsansvarlege i forlaga tenkjer altfor tradisjonelt. Dei trykkjer opp ei annonse nederst i Dagbladet og så er boka liksom sloppen.

Beate Barth-Nossum trur ikkje at bruk av kjendisar nødvendigvis vil vere ein magisk medisin for absolutt alle mediekåte forfattarar:

- Henrik Langeland kan media godt. Han er kjendis frå før, og difor fungerer ein kjendis-fest for han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men andre har ikkje det kontaktnettet som Langeland har. For ein ukjend debutant er det vanskeleg å fange nyhetenes interesse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Usnobbete forfattargenerasjon

Etter hennar meining bør forlaga bli flinkare til å aktualisere forfattarane sine.

- Det kjem så utruleg mange bøker. Den som trur at debutantar vil bli plukka opp i kraft av seg sjølve, er naiv. Forlaga burde leggje meir energi i lanseringar.

Som eit døme på ein vellukka presselansering, trekkjer Beate Barth-Nossum fram den satiriske romanen «Kongepudler» frå Kagge Forlag, som fekk massiv medieomtale i vår, ikkje minst på grunn av alle spekulasjonane kring kven den hemmelege forfattaren bak boka kunne vere.

- «Kongepudler» er eigentleg ganske smal, så her har forlaget vore flink. Kagge er jo blant dei som skjønner verdien av ei god lansering og som har eit medvite forhold til det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rådgjevaren har sansen for forfattarar som til dømes Mads Larsen, som ho ser som eksponent for ein ny forfattartype med eit usnobbete forhold til å bruke media:

- Vi ser no konturane av ein ny generasjon av forfattarar som har ein mykje meir bevisst og mindre pompøs haldning til media, og eit meir leikent forhold til kva media kan brukast til, seier Barth-Nossum.

- Det er slutt på at forfattaren skal sitje på sin høge hest og vente på å bli oppdaga.