Statoil blind for politiske konsekvenser i Irak

Statoil blind for politiske konsekvenser i Irak
Statoil blind for politiske konsekvenser i Irak

Statoils etableringsplaner i Nord-Irak kan medvirke til oppløsningen av Irak. Men selskapet nekter å erkjenne at satsningen har en politisk dimensjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto Lise Åserud / SCANPIX
Statoils konsernsjef Helge Lund.

Statoil ble møtt med skarp kritikk da de i juni offentliggjorde sine planer om å etablere kontor i Nord-Irak. Statoil bekrefter i intervju med ABC Nyheter at de ikke er villige til å sette en endelig stopper for planene.

Etableringen, som kan bli oppfattet som en anerkjennelse av den kurdiske regionens rett og evne til å administrere Nord-Iraks oljeressurser, kan i ytterste konsekvens medvirke til oppløsningen av Irak.

I intervju med ABC Nyheter er Statoil er ikke villig til å vedgå at planene har en politisk dimensjon. Dette på tross av at UD har advart om den politiske risikoen knyttet til å etablere seg i kurdiske områder før oljeloven er på plass.

Kun en politisk beslutning kan sikre at Statoil ikke gjør alvor av sine planer.

Første oljegigant inn i Irak

Som første internasjonale oljegigant planlegger Statoil å gå inn i Irak ved å opprette et representasjonskontor i Erbil i kurdiskkontrollerte Nord-Irak. Med dette vil Statoil bryte den uuttalte enigheten som eksisterer mellom internasjonale oljeselskaper om at man ikke skal etablere seg i Irak før oljeloven er på plass.

Iraks oljelov er et kontroversielt tema. USAs koalisjon er anklaget for å gjennomføre krigen på oppdrag fra oljeindustrien, og godkjenningen av en oljelov forfattet av koalisjonen og oljeselskapene blir nå fremholdt som en betingelse for videre amerikansk støtte til den Irakiske regjering.

Men det er ikke i første rekke anklagene om krigsplyndring som nå truer Statoils, og Norges, omdømme.

Oljeloven i Irak danner bakteppet for debatten om Iraks fremtid som en nasjon. Sterke krefter både i nord og sør kjemper for autonomi i mer eller mindre ekstreme former. Mange frykter for at den kurdiske regionale regjeringen Nord i Irak vil velge å erklære sin uavhengighet – noe som kan føre til en utvidelse av den allerede pågående borgerkrigen i landet, og i siste instans til oppløsningen av Irak.

Etableringen av et Statoil-kontor i Erbil før oljeloven er på plass kan bli oppfattet som en anerkjennelse av den kurdiske regionens rett til på egen hånd å inngå avtaler med internasjonale oljeselskaper om utvinning og med det retten til å kontrollere egne oljeressurser.

Grunnet Statoils statlige eierskap vil dette kunne oppfattes som en anerkjennelse av den kurdiske regionens ambisjoner om absolutt autonomi, på vegne av den norske stat.

Advart om alvorlige politiske konsekvenser

Mens Statoil forsvarte sin beslutning ved å presisere at det kun var snakk om et lite kontor, og ikke umiddelbare investeringsplaner, var det bred enighet i akademiske miljøer om at Statoils planer om å etablere kontor i Erbil var lite gjennomtenkte.

- At man etablerer seg i et kurdisk område er ikke uproblematisk. Dette er en svært følsom by for kurderne i deres krav om å oppnå autonomi, sa professor og seniorforsker Daniel Heradstveit ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i intervju med Aftenbladet.

- Dette synes jeg er uklokt av Statoil, konkluderte han.

Øystein Noreng, professor i oljeøkonomi ved Handelshøyskolen BI og spesialist på internasjonal oljepolitikk med fokus på Midtøsten, mener i likhet med Heradstveit at Statoils etablering kan oppfattes som en støtteerklæring til den kurdiske kampen for selvstendighet.

- Denne saken viser at norsk oljepolitikk er helt ute av kontroll, og saken kan ende i skandale, uttalte han i intervju med NRK.

Han påpekte videre at dette ikke er første gang Statoil har utvist manglende dømmekraft i Midtøsten.

- Statoil har også tidligere feilvurdert forholdene i Midtøsten, sa han med hentydning til korrupsjonsskandalen i Iran.

Reidar Visser ved NUPI skrev i juni en kronikk i Dagbladet hvor han advarte om at kontorplanene sendte farlige signaler til de kurdiske selvstyremyndighetene.

- Planene signaliserer et ønske om fremtidig engasjement i Kurdistan, og fungerer som bensin i forhold til kurdisk nasjonalisme, skrev han.
Visser var sterkt uenig i Statoils argumentasjon om at det er stor forskjell på planer om utvinning og etablering av et kontor.

- Et interessekontor vil tjene nøyaktig samme hensikt, skrev han. ”Det vil gi et signal om kurdisk evne til å stå på egne bein og vil føre til mer ekstreme kurdiske krav og mindre kompromissvilje i de pågående politiske diskusjonene, både i forhold til oljelovgivning og revisjon av grunnloven.”

Vurderer fortsatt etablering

Tross den skarpe kritikken har Statoil ikke endret sine planer om å åpne kontor.

ABC Nyheter spurte Statoils informasjonssjef for internasjonale undersøkelser og produksjon, Rannveig Stangeland, om den voldsomme kritikken hadde blitt tatt til etterretning.

- Statoil er jo en del av det samfunnet der man deltar, man registrerer meningsutvekslinger og gjør fortløpende analyser og vurderinger av våre forretningsmessige ambisjoner og planer, svarer Stangeland.

- Det som er en viktig presisering her er at Statoil ikke står overfor noen konkrete investeringer i Irak. Vi vil ikke inngå noen avtaler før ren oljelov er på plass, og sikkerhetssituasjonen tilsier at man kan operere i landet. Når vi vurderer en tilstedeværelse i Erbil er dette fordi det vil kunne utvide kontaktflaten mot Irak - ikke minst mot sentrale myndigheter slik at vi kan få økt innsikt i de lokale forhold. I vår dialog med myndighetene i Irak har vår uttalte forutsetning vært at Statoil ikke vil inngå avtaler om konkrete prosjekter før landets juridiske rammeverk for slike avtaler er på plass.

I det ABC Nyheter spør om planene om å starte kontor i 2007 fortsatt er gjeldende, velger Stangeland å presisere at Statoil aldri hadde satt en dato.

- Vi lever i en dynamisk verden, vi gjør hele tiden fortløpende vurderinger. Tidligere i sommer bekreftet vi overfor våre omgivelser at vi vurderer å opprette representasjonskontor i Nord-Irak, og en mulig tidsramme var i løpet av 2007. Dette er fortsatt bare er på planstadiet og vi må hele tiden gjøre løpende vurderinger knyttet til sikkerhetssituasjonen nå, forklarer Stangeland.

Anerkjenner ikke politisk dimensjon

Men tar Rediar Visser ved NUPI helt feil, spør ABC Nyheter. Er hans uttalelser helt skivebom? Er de slik at etableringen av et kontor ikke vil ha noen politisk betydning?

- Jeg har ikke lyst til å gå inn på en vurdering av hans meninger, han står fritt til å mene det han måtte mene. Vi må gjøre våre betraktninger og våre analyser. Jeg vil presisere at dette kun er noe man vurderer, sier Stangeland.

- Det er kun snakk om å etablere et kontor, presiserer hun.

ABC nyheter påpeker at nettopp dette er Vissers poeng, at den politiske nettoeffekten er den samme. Er dere enige eller uenige i det, spør vi.

- Jeg ønsker ikke gå inn i en debatt om hva som er riktig og hva som ikke er riktig, og så videre.

- Statoil vurderer å etablere et kontor, og dette må vurderes i lys av den eksisterende sikkerhetssituasjonen, sier hun.

Men dette er jo poenget, sier ABC Nyheter. Sikkerhetssituasjonen er ikke det sentrale her, det er et spørsmål om politiske vurderinger.

- Hva slags politiske vurderinger, det er jo ikke ulovlig å etablere et kontor, svarer Stangeland.

Vi presiserer at det statlige eierskapet i Statoil gir Statoil en helt spesiell rolle, og at Statoil har blitt advart om at etableringen av et kontor vil kunne bli oppfattet som støtte til kurdiske separatistiske ambisjoner.

- Det er noen som vil hevde det, men det kan ikke vi hjelpe for at folk sier, sier Stangeland. Vi har en god dialog med myndighetene i Irak, både på føderalt og regionalt nivå, vi følger anbefalinger fra UD og så videre, vi har en tett dialog og de er godt orienterte, legger Stangeland til.

UD advarer om politisk risiko

UD på sin side uttrykker dyp bekymring for den politiske risikoen knyttet til etablering av oljevirksomhet i Irak, spesielt for Statoil som et statlig eid oljeselskap.

Irak-ansvarlig i utenriksdepartementet, Anita Krokan, forteller at det er en vanskelig balansegang mellom Iraks behov for investeringer og behovet for å opptre ansvarlig.

- Irak er i en prosess der landet er i ferd med å utvikle lovverk som regulerer blant annet kontrollen over oljeressurser og hvordan de skal fordeles. Det er politisk risiko knyttet til å etablere seg i kurdiske områder før det er avklart, og før denne politiske prosessen er avklart.
Denne risikoen kommer i tillegg til sikkerhetsrisikoen, forklarer hun.

- Det forventes at Statoil opptrer ansvarlig og i tråd med norsk lov, Statoil med statlig eierskap spesielt. Selskapet er informert om departementets syn i denne saken, forteller hun ABC Nyheter.

Krokan gjør det klart at det er stor forskjell på private oljeaktører som DNO og statlig eide aktører som Statoil og det kommende StatoilHydro.

- Risikoen DNO har tatt som privat aktør er at de uten lovverk løper en risiko for å bli kastet ut. Dette er en risiko de kan ta på egen kappe. Det er litt annerledes for en gigant som det Statoil og Hydro nå vil bli. For det første har de mer å tape fordi de relativt sett er større. Men de har også et navn. I Norge vet man at staten vil ha 62,5% eierskap, men i utlandet er StatoilHydro lik Norge, de har en langt større grad av samfunnsansvar på vegne av Norge.

- Timing er viktig. Vår vurdering er at det må være et lovverk på plass, en infrastruktur som gjør at det er mer forutsigbart å operere, samt at Irak trenger respekt for at trenger å få på plass lovgivning.

- Det er en stilltiende forståelse for det rundt omkring, det er ingen store oljeselskaper som har gått inn i Irak, og det er det en grunn til, det må vi ikke glemme, sier Krokan.

- Det er politisk risiko knyttet til å etablere seg i kurdiske områder, før dette er avklart og før den politiske prosessen er avklart, konkluderer hun.

Politisk beslutning kan stoppe planene

Krokan ønsker ikke å uttale seg om hvorvidt UD ønsker å stoppe etableringen av Statoils kontor i Irak, men forklarer at UD uansett bare kan gi sin vurdering av situasjonen i denne sammenhengen.

- Oljeselskapene foretar fritt sine kommersielle beslutninger. Det er styre og administrasjon som er ansvarlig for selskapets administrative disposisjoner, det gjelder også selskapets investeringer i utlandet. Det er et statlig eierskap i Statoil, men de foretar fritt sine kommersielle beslutninger.

- UDs jobb er å informere om risikofaktorer, forteller Krokan, for Irak spesifikt er det snakk om en politisk risiko.

Sett at UD ønsket å sette en stopper for planene om kontoretablering, hva ville man da gjort, spør ABC Nyheter.

- En politisk beslutning måtte komme om å gå inn og gjøre noe overfor oljeselskapene, det har ikke skjedd.

- UD har et ansvar for å begrense seg hvor UDs kompetanse ikke strekker til, det gjelder på de kommersielle beslutninger til kommersielle aktører som opererer i forskjellige markeder.

Men Krokan tror Statoil uansett vil droppe åpningen av kontor i Nord-Irak.

- Det er et spørsmål om hvordan de vil dømmes i media. De vil jo være det første oljeselskapet som går inn i Irak i det hele tatt, som går inn i Nord-Irak.

Personvernpolicy