Ingmar Bergman – en av de aller største

Ingmar Bergman – en av de aller største
Ingmar Bergman – en av de aller største
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ingmar Bergman er en av de største gjennom tidende, sier norsk filmekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo (NTB-Kjell T. Barøy): Om store kunstnere er det sagt at de har bare ett tema eller motiv. Haddal mener Bergman ikke er noe unntak fra denne regelen:

- Bergman kretset om de samme temaer hele livet. Ydmykelsen og menneskets kamp for å komme seg ut og over ydmykelsen, er Bergmans hovedtema, sier Haddal til NTB.

I Bergmans storfilm «Fanny og Alexander» møter vi filmkunstnerens hovedtema rendyrket, ifølge Haddal. Biskopen i «Fanny og Alexander» ydmyker stebarna sine grusomt. Kampen for å komme seg ut av fornedrelsen kan kjempes alene eller med assistanse fra andre. I Bergmans univers krones ikke alltid kampen med seier, men heltemodigheten ligger i kampen for å komme seg ut av ydmykelsen, sier Haddal.

- Ikke vanskelig

Bergman startet som manusforfatter, lærte seg film etter hvert og brukte ti år før han leverte fra seg virkelig stor filmkunst, ifølge Haddal.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den kjente filmkritikeren avviser at Bergman fortjener ryktet som vanskelig tilgjengelig filmkunstner.

- Med ett unntak er han ikke mer vanskelig tilgjengelig enn et gjennomsnittlig teaterstykke på Nationaltheatret. Unntaket er filmen «Persona», sier Haddal, som nylig var til stede under Bergmanuken på Fårö, der Bergmans filmer ble vist og drøftet.

- Bergmans kunst har en molltone. Han bodde på Fårö i mange år, i et landskap preget av stein og sterilitet. Omgivelsene der framstår nesten som et bilde på hvordan filmkunstneren så på livet i vesten, sier Haddal.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- For stor for dem

Bergmans landsmenn har ikke gitt filmkunstneren og teatermannen den anerkjennelse han fortjener, mener Haddal.

- Bergmann laget film om sommeren og gjorde teater om vinteren, men ble ikke godt behandlet av sine landsmenn. Han ble kanskje for stor for dem. Så store trær i skogen kaster mye skygge. De som nå går på filmskole i Stockholm har knapt sett en Bergmanfilm. Men Svenska Filminstituttet verdsetter Bergmans arv, sier Haddal, som skynder seg å legge til at Ingmar Bergman fortjener større anerkjennelse fra flere enn sine landsmenn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det gjelder særlig det amerikanske publikum. Europeerne har forstått Bergman bedre. Men han var et stort navn også i USA rundt 1960. Han har tross alt fått fire Oscar-priser og Gullpalmens Gullpalme i Cannes.

- Da alle gullpalmevinnerne hadde 50-års jubileum for noen år siden skulle de plukke ut en som fortjente den høyeste æresprisen av dem alle. De valgte Ingmar Bergman, og valget var nesten enstemmig, forteller Haddal.

Filmkritikeren legger ikke skjul på at han blant Bergmanns mange storverk har en favorittfilm: «Jordbærstedet» fra 1957.

- Filmen dreier seg kort sagt om en reise gjennom livet - anskueliggjort gjennom en eldre professors reise fra Stockholm til Lund, der han skal utnevnes til æresdoktor ved Lund universitet, forteller Haddal (©NTB)