USA vil stanse terrorismen i grensekontrollen

USA vil stanse terrorismen i grensekontrollen
USA vil stanse terrorismen i grensekontrollen

<br /Kongressen har vedtatt en lov som skal styrke sikkerheten på flyplasser og havner, men det kan vel være fare for at det finnes nok farlige våpen innenfor landets grenser allerede, kommenterer A

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta:

Foto hentet fra Wikipedia.

Mer informasjon om flypassasjerer

Samtidig som Kongressen har vedtatt lovforslaget om strengere sikkerhetstiltak mot smugling av terrorartikler med personer og gods som skal inn i USA, er det inngått en avtale mellom USA og EU om å utvide innsamlingen og utvekslingen av data om de millioner av flypassasjerer som hvert år reiser mellom Europa og USA.

I den grad flyselskapene har slike opplysninger om sine passasjerer, må de selskapene som betjener ruter over Nord-Atlanteren oppgi data som f.eks. rase, etnisk opprinnelse, religion og helse om passasjerer til amerikanske myndigheter. Amerikanerne kan benytte disse opplysningene bare når der foreligger trusler mot de personene opplysningene gjelder, eller andre personer. Ett eksempel på at opplysningene vil bli benyttet og kan få betydning, er i en etterforskning i forbindelse med terrormistanke.

Ifølge Washington Post har avtalen mellom USA og EU vakt skarpe reaksjoner fra menneskerettighetsorganiserer på begge sider av Atlanteren. Hvert år kommer det inn ca 87 millioner passasjerer til USA med fly, og et flertall av dem kommer fra land i Europa. USA vil nå forsøke å etablere tilsvarende avtaler også med land i Latin-Amerika og Asia.

Det skal bli vanskeligere å smugle ødeleggelsesvåpen inn i USA. Kongressen har vedtatt en lov som skal styrke sikkerheten på flyplasser og havner, men det kan vel være fare for at det finnes nok farlige våpen innenfor landets grenser allerede.

Utallige terrorfilmer har tenkt seg at det er umulig å stanse smugling av våpen inn i USA gjennom de mange havnene hvor forseglede containere i tusentall fraktes inn og ut. Mens uskyldige, parfymeflasker og barberkrembokser stanses i flyplassenes sikkerhetskontroll, er det ikke utenkelig at kjernefysiske ladninger kan ha kommet sjøveien og er tatt i land i USA av fiendtlige grupper.

Hensikten med den nye loven er at slike muligheter skal stanses innen fem år. Loven går ikke inn på hvordan, annet enn at 10.000 nye grensevakter skal rekrutteres i løpet av de fem årene og at grenseovervåkningen skal skjerpes. Det vil bli tillatt å benytte avlyttingsutstyr mot personer som mistenkes for terrorisme, og gjennomlysningsutstyr på grenseoverganger og lufthavner skal bli mer effektive.

Norge er ett av de landene som har fått unntak fra visumloven, Visa Waiver Program, slik at norske borgere med elektronisk lesbart pass ikke trenger visum, noe som er blitt svært vanlig. Nå skal visumloven endres og unntakene bli vanskeligere å oppnå, men det er uvisst om det kommer til å bety endringer for reisende med norske pass.

Virkelighetens CTU

I henhold til den nye sikkerhetsloven skal det opprettes en ny stilling som sjef for nasjonal sikkerhet og et nasjonalt senter for USAs arbeid mot terrorisme. For ihuga seere av TV-thrilleren 24 er det CTU det heter; det som er fantasiens anti-terrorsenter i Jack Bauers verden.

I den virkelige verden er det i dag FBI, den nasjonale politistyrken på tvers av delstatsgrensene, som har ansvaret for anti-terrorisme arbeidet innen landets grenser. I utlandet er det etterretningsorganisasjonen CIA som har ansvaret for USAs kamp mot terrorisme, og det reises fra tid til annen spørsmål om samordningen mellom disse to kjempemessige organisasjonene. Den samordningen blir en hovedoppgave for den nye nasjonale sikkerhetssjefen - i virkelighetens CTU.

9/11 Kommisjonens anbefalinger

Den nye loven er i store trekk et resultat av den såkalte 9/11 Kommisjonens konklusjoner, som ble nedsatt i november 2002 for å se på sikkerhetssituasjonen for USA. Kommisjonen besto av fem demokrater og fem republikanere, for å sikre en partipolitisk likevekt. Hensikten var å finne ut hvordan terrorangrepene mot Tvillingtårnene i New York og Pentagon i Washington den 11. september 2001 kunne finne sted, og hvordan landet kan sikre seg mot at noe tilsvarende skal kunne skje senere. De offisielle tapstallene etter angrepet er at 2.973 mennesker mistet livet som et direkte resultat av angrepet i New York, i Washington og i det kaprede flyet som styrtet i Pennsylvania, pluss de 19 kaprerne. En person døde senere på grunn av en lungsykdom forårsaket av angrepet. I tillegg er 24 mennesker forsvunnet og antatt døde etter ulykken.

En av kommisjonens konklusjoner er at de forskjellige sikkerhetsorganisasjonene ikke har vært gode nok til å utveksle viktig informasjon, og at det forekommer byråkratisk prestisje og negativ konkurranse organisasjonene imellom.

Endret ikke fokus

9/11-kommisjonen viser at de amerikanske sikkerhetsstyrkene ikke i tilstrekkelig grad var innstilt på den endringen som bortfallet av den kalde krigen medførte for den internasjonale sikkerhetssituasjonen. USA, NATO og den vestlige verden hadde etter slutten av den kalde krigen innstilt seg på at trusselen mot den vestlige verden og vår kapitalistiske livsform var borte, i og med at den Moskva-ledede kommunismen falt bort og Sovjet-Unionen ikke lenger representerte noen trussel. De endret ikke fokus i tilstrekkelig grad og la ikke nok vekt på trusselen fra f.eks. islamske ekstremister.

I sin rapport på 576 tettskrevne sider foreslår kommisjonen en rekke forbedringer, etter å ha konkludert at den amerikanske regjeringen ikke hadde maktet å beskytte det amerikanske folk mot angrepet den 11. september 2001.

Kommisjonen sier at angrepet var et sjokk, men det burde ikke vært en overraskelse. I rapporten kartlegges hvordan organisasjonen al-Qaeda kunne få bygget seg opp og blitt en alvorlig trussel mot USA, og hvordan Osama Bin Laden gjorde den til en dynamisk og dødlig effektiv organisasjon.

Intet tiltak virket

BBC laget følgende punktvise oppsummering av rapporten da den kom i juli 2004.

  • - Vi kan si med sikkerhet at intet av de tiltakene som den amerikanske regjering iverksatte fra 1998 til 2001 verken forstyrret eller forsinket framdriften i al-Qaedas komplott. (Det omfatter dermed Bill Clintons regjering fra 1998 til 2001 og George Bushs regjering fra januar 2001 til angrepet fant sted i september 2001.)

  • - Den viktigste feilen var ingen av USAs ledere forsto alvoret i trusselen (fra al-Qaeda).

  • - Ikke på noe tidspunkt før 11. september var det amerikanske forsvarsdepartementet heltids opptatt av å motarbeide al-Qaeda, til tross for at den organisasjonen sannsynligvis var det alvorligste fienden som truet USA.

  • - Det føderale politiet FBI hadde ikke evnen til samle de totale informasjonsbitene som FBIs folk over hele landet satt med, se disse i sammenheng og se at de utgjorde en trusel mot Amerika.

  • - Terrorisme-trusselen fra Bin Laden og al-Qaeda var ikke et sentralt diskusjonstema, verken blant folk flest, i mediene eller i Kongressen. Saken ble såvidt nevnt i kampanjen foran presidentvalget i 2000.

  • - Ingen enkeltperson kan stilles til ansvar, men både enkeltpersoner og institusjoner må være med på å bære ansvaret for at angrepet kunne bli iverksatt.

  • - Kommisjonen konkluderer med at det var ingen operasjonell forbindelse mellom al-Qaeda og den tidligere presidenten i Irak, Saddam Hussein. Som kjent var Saddam Hussein et hovedmål mot ”krigen mot terror” da de USA-ledede styrkene invaderte Irak i mars 2003.

Personvernpolicy