Lite nytt

På Against Me!s nye album er krumspringene få, men gode, og punk har bandet for lengst bevist at de kan lage.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fra å ha startet på egenhånd som singer/songwriter med akustisk gitar har Tom Gabel endret og strømlinjeformet stilen sin en del. Med bandet Against Me! har han gått stadig mer bort fra sitt utgangspunkt i folk og akustiske protestsanger, og stadig nærmere streetpunk. Denne utviklingen fortsetter på det nye albumet «New Wave».

Det ligger en viss eim av hørt det før over dette albumet, men det virker også som Gabel fortsatt skriver låtene akustisk, og derfor forstår forskjellen mellom en god låt og to riff og en kvasipolitisk tekst. For Gabels tekster klarer fint den hårfine balansegangen mellom å være pinlig direkte og å være poengløse langfingre mot Sysstemet, og til punk å være er det mange gode melodier her.

Platas klare kommersielle høydepunkt er riot-låta «White People for Peace», en drivende rakker med sing-along-refreng og rett-på-sak-holdning. Refrenget lyder Protest songs in response to military aggression / Protest songs, trying to stop the soldier's gun, og låter som noe et litt mer moderat UK Subs kunne funnet på. En bankers låt for Hot Topic-kundene.

Against Me! overrasker imidlertid i to låter på denne plata, og begge er veldig bra. Den første er «Borne on the FM Waves of the Heart», som er en kjærlighetssang med tematikk som kunne glidd rett inn på The Hold Steadys «Boys and Girls in America». Faktisk er det en popduett mellom Tom Gabel og Tegan Quin (halvparten av Tegan & Sara), og det låter rett og slett fint. Noe det jo er sjelden man sier om en låt på en punkplate.

Den andre låta er avslutningssporet «The Ocean». Denne låta går også litt utenfor den musikalske stien Against Me! har fulgt tidligere, og beveger seg mot new wave og postpunk. På en punkplate er jo ikke det akkurat revolusjonerende, men det er teksten i denne sangen som virkelig er god og overraskende. Den låter som en blanding av 68er-drømmer og Bob Marley (et lite riff mot slutten av låta for øvrig være et nikk til «Could You Be Loved»). Jeg siterer de første linjene:

If I could have chosen where God would hide his heaven,
I would wish for it to be in the salt and swell of the ocean.
Carried by the currents to all continents' shores.
Stort mer visjonært får man det vel knapt.

«New Wave» er jevnt over et bra album, som heves et hakk av låtene jeg har nevnt her. De øvrige låtene er også gode, men mangler litt særpreg. Men i en sjanger som er så tett befolket som punk vil jo det alltid være et problem, så Against Me! kan vel si seg ganske fornøyde med dette albumet.

Karakter: 7 av 10

Vil skrive anmeldelser av musikk, bøker eller filmer/DVD'er hos ABC Nyheter? Registrer deg her eller logg på for å skrive artikler, kommentarer eller borgermeninger hos ABC Nyheter.