Løgn og doping like ille

Løgn og doping like ille
Løgn og doping like ille

Michael Rasmussen vil bli husket som mannen i den gule ledertrøyen som ikke testet positivt, men ble sendt hjem som doper, skriver ABC Nyheter-kommentator Dag Vidar Hanstad.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HJEM I SKAM

Danske Michael Rasmussen vant gårsdagens etappe og ledet Tour de France. Nå er han sendt hjem i skam. (foto: Scanpix)

DAG VIDAR HANSTAD:

Hanstad er doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole. Han har tidligere vært sportssjef og kommentator i Nordlandsposten, Fædrelandsvennen og Aftenposten. Hanstad har spilt 150 landskamper i håndball og har vært trener på eliteserienivå. Hanstad driver nettstedet sportsanalyse.com

I fremtiden vil flere lide samme skjebne som dansken.

Tour de France er full av klassiske dopinghistorier. I 1967 døde den britiske syklisten Tommy Simpson etter å ha stappet seg full av dopingmidler. I 1998 ble det foretatt razzia som bekreftet at profesjonell sykkel var pill råtten. Og i fjor ble flere av favorittene sendt ut før rittet på grunn av bloddoping. Floyd Landis vant, men han ble rett etterpå fratatt både heder og ære.

Michael Rasmussen vil være en sentral del av denne historien etter at han i går ble sendt ut av Tour de France. Ikke på grunn av positiv dopingprøve, for disse har vært så negative som det går an. Forleden fortalte den danske mannen i gul ledertrøye på et pressemøte at han hadde tatt 14 tester siden rittet startet. Det var beviset på at han var ren.

Historieforteller med faktafeil

Kan hende er det sant at Rasmussen hadde tatt 14 dopingprøver. I så fall er det unntak fra en mann som har presentert den ene løgnen etter den andre. Han har gitt gale opplysninger om oppholdssted, status for advarsler og redegjort feilaktig om telefoner og beskjeder. Til slutt gikk han rett og slett surr.

Nå skal jeg passe meg for å bruke klisjeen om at det er bra juksemakerne blir avslørt. Det som virkelig er positivt i denne saken, er at Rasmussen til slutt ble stoppet av sitt eget lag og høyst sannsynlig hovedsponsoren Rabobank. Deres beger ble fylt da dansken til slutt også måtte innrømme at han ikke befant seg i Mexico i ukene før rittet, men i Italia.

Det var ikke fra den kanten jeg trodde grepet skulle tas da det i denne spalte i går ble skrevet at jeg slett ikke var sikker på at Rasmussen fikk lov til å fullføre årets Tour de France. Det lå mer i kortene at arrangøren eller det internasjonale sykkelforbundet ville innse at nok var nok. Eller at WADA-president Dick Pound ville gjøre seg høy og mørk - og legge inn maksimalt press.

Avgjørende støttespillere

Når det er sponsor og/eller lag som selv tar affære, blir det straks svært interessant. Dette kan (jeg tør ikke strekke meg lenger) vise at helt avgjørende støttespillere vil markere seg sterkere i kampen for å rydde opp i sykkelsporten. For Rabobank (både banken og sykkellaget) ville det ikke vært helt unaturlig å glatte over det som har skjedd, og heller hente den enorme gevinsten som ligger i å få en rytter i gult til Paris søndag. Nå tok man i stedet affære, og fikk betydelig høyere troverdighet som gevinst.

Hjemsendelsen av Rasmussen viser også en annen tendens. I fremtiden vil stadig flere utøvere bli utestengt for doping (med eller uten dom) uten at de har avlagt positiv dopingprøve. Meldepliktsystemet er innført for å bli, og systemet vil gi betydelig flere og tøffere sanksjoner enn det vi har sett til nå. Trolig bør det også bli slik at man ikke trenger tre advarsler for å kunne gå til aksjon. I ekstreme tilfeller der utøvere helt bevisst forsøker å lure seg unna rett før store mesterskap, kan man risikere å bli dømt på direkten. Rasmussens sak er et slik eksempel.

TV 2s dillemma

Hva skjer nå? Jo da, vi får en ny mann i gul ledertrøye, Alberto Contador fra Spania, som sykler for amerikanske Discovery. Kanskje er han den mest dopingfrie syklisten verden har sett, men han vil bli utsatt for mistanker.

Dette er et dillemma som vi TV-seerne stilles overfor. Jeg er blant de som har fulgt Tour de France på TV 2. Ikke de mange timer lange sendingene, men stort sett den siste halvtimen for å få med spurten. Så også i går, da en gruppe på tre kjempet om etappeseieren. Men først og fremst handlet det om å få vite hvem det var som hadde avlagt positiv dopingprøve.

Sånn sett får jo disse sendingene en tilleggsdimensjon, men for TV 2 må det være vanskelig. Kommentatorene hyllet etappevinner Rasmussen da han suste av gårde på den siste kilometeren i går, men det kan ikke ha vært lett. Også de har uttrykt mistanke.

Sånn sett ender det opp med sendinger som rent sportslig inneholder bare humbug. Og jeg forstår enda bedre hvorfor da to tyske TV-kanaler trakk seg fra Tour de France etter at T-Mobiles Patrik Sinkewitz hadde avlagt positiv dopingprøve. Det gjorde ikke TV 2s sportsredaktør Bjørn Taalesen, og han ga en begrunnelse som virket fornuftig nok.

Men når hele Touren ender opp slik den gjør nå, er ikke rittet mye verdt sett med sportslige kriterier. Som en studie i dopingkultur, kunne det imidlertid ikke vært bedre.

LES OGSÅ: Det siste, lille sykkelhåpet

LES OGSÅ: Dopingspråk som utøverne skjønner

Les mer om doping på www.sportsanalyse.com

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus