Skjebnevalg i Tyrkia

Skjebnevalg i Tyrkia
Skjebnevalg i Tyrkia
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyrkia står overfor det som karakteriseres som et av de viktigste valgene i landets historie. Det kan bli avgjørende for den sekulære tyrkiske statens fremtid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FOTO:

Fredagsbønnen avholdes på en gate i Trabzon som er dekorert med bannere for det tyrkiske regjeringspartiet AKP, samme dag som statsminister Tayyip Erdogan holder et folkemøte i byen. AKP ventes å vinne valget søndag. Foto: Scanpix/Reuters/Fatih Saribas

Foto på forsiden: Hagia Sofia i Istanbul. REUTERS/Fatih Saribas (TURKEY)

Tyrkia står overfor det som karakteriseres som et av de viktigste valgene i landets historie. Det kan bli avgjørende for den sekulære tyrkiske statens fremtid.

De sekulære kreftene i Tyrkia frykter at det skarpe skillet mellom stat og religion skal forvitre dersom Tyrkias sittende statsminister Recep Tayyip Erdogan og det regjerende Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), som har sine røtter i islamistbevegelsen, får mer makt. Erdogan har sagt at han vil trekke seg fra politikken dersom han ikke vinner valget søndag, men han ligger an til å vinne en solid seier.

Solid flertall

Ifølge to ulike målinger får Erdogan og hans parti AKP rundt 40 prosent av stemmene, noe som vil sikre partiet et solid flertall i nasjonalforsamlingen.

Det sekulære opposisjonspartiet CHP blir ifølge målingene valgets nummer to med rundt 17 prosent av stemmene, mens nasjonalistpartiet MHP også passerer sperregrensen på 10 prosent. Etter fem års fravær fra nasjonalforsamlingen kommer MHP trolig tilbake med rundt 12,5 prosent av stemmene.

I tillegg ser det ut til at mellom 25 og 35 av setene i nasjonalforsamlingen vil gå til uavhengige kandidater ettersom de ikke omfattes av sperregrensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Politisk krise

Det avgjørende valget i Tyrkia avholdes etter flere måneder med politisk krise. Erdogan ble presset til å fremskynde valget etter at landets sekulære elite bestående av hæren, høyesterettsdommere og opposisjonspartier spolerte statsministerens forsøk på å få nasjonalforsamlingen til å velge utenriksminister Abdullah Gül fra AKP til ny president.

Gül tilhører et parti som anklages for å være en trussel mot landets sekulære grunnlov, og hans presidentambisjoner vakte ramaskrik i sekulære kretser.

CHPs partileder Deniz Baykal advarte om opptøyer i gatene dersom Gül flyttet inn i presidentpalasset sammen med sin hijab-kledde kone.Gül sier han er lojal mot den sekulære grunnloven, men mange tyrkere setter likevel spørsmålstegn ved hans agenda og frykter at han vil bruke sin makt til en gradvis islamisering av den tyrkiske staten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Militære inngrep

Det mektige militæret i Tyrkia ser på seg selv som en garantist for det sekulære styresettet og har avsatt fire regjeringer de siste 50 årene. I slutten av april publiserte generalstaben en uttalelse der det gikk fram at hæren ikke kom til å nøle dersom stabiliteten i landet ble truet. De fleste er ganske sikre på at AKP vinner valget. Men hvis partiet ikke får tilstrekkelig stort flertall, kan det komme til å bli avhengig av støtte fra formelt partiløse kurdiske representanter.

Pro-kurdiske representanter har stor støtte i sørøstlige deler av landet, og vil trolig bli valgt inn nasjonalforsamlingen. Men et AKP avhengig av støtte fra disse representantene kan også bli vanskelig for hæren å svelge.

Det er en konstant uro for nye militære inngrep i politikken og regjeringen er i helspenn, sier analytikeren Dilek Kurban, ifølge TT. (©NTB)

Se også: Kurdisk joker i Tyrkia