Kurdisk joker i tyrkiske valg

Den væpnede kurdiske gruppen PKK, som står på EU og USA sine terrorlister, brøt sin enside våpenhvile tidligere i vår. Den tyrkiske hæren står nå oppmarsjert mot grensen til Nord-Irak og truer med å gå mot de kurdiske basene. En sterk kurdisk representasjon i det tyrkiske parlamentet kan bli en ny sprengbombe i tyrkisk politikk.

Mulig kurdisk representasjon

Valgvimpler henger over gatene ved hovedkvarteret til det kurdiske Demokratisk Samfunnsparti (DTP) i Diyarbakir før valgene 22. juli.

Valganalytikere antar at det kurdiske partiet DTP kan få 20-25 kandidater valgt inn i det tyrkiske parlamentet, de aller fleste av dem fra den sør-østlige delen av landet, der kurderne utgjør et befolkningsflertall. I de vestlige delene av landet og storbyene Istanbul, Izmir og Ankara har det kurdiske partiet inngått et samarbeid med noen mindre tyrkiske venstreparti.

DTP har valgt å stille individuelle kandidater på grunn av sperregrensen på 10%, som gjør det umulig for mindre parti å bli valgt inn på rene partilister. I dag sitter det ingen representanter for kurdiske partier i den tyrkiske nasjonalforsamlingen.

Et skrekkscenario for mange tyrkere er at det kurdiske partiet, som mange beskylder å være en lovlig front for det forbudte PKK, kan få politisk innflytelse etter valget. Dette kan føre til at den tyrkiske hæren igjen vil gripe inn i tyrkisk politikk. Representanter fra det kurdiske partiet holder muligheten åpen for at de kan støtte en AKP-regjering om partiet viser seg villig til å holde en dialog med den kurdiske bevegelsen.

Skuffede kurdere

Diyarbakir er regnet som sentrumsby for den kurdiske regionen. Her kom den da nyvalgte statsminister Erdogan med en uttalelse i 12. august 2005, der han anerkjente at det fantes et kurdisk folk og et «kurdisk problem» i Tyrkia. Etter press fra EU har den tyrkiske konstitusjonen også tatt inn formuleringer om et kurdisk folk i den tyrkiske grunnloven. Kurderne fikk også rett til å drive privat tillegsundervisning i eget språk, samt at den offentlige kringkastingen begynte å sende kurdisk-språklige nyheter på TV og radio i et begrenset omfang.

Et stort flertall, mellom 60-80% av den kurdiske befolkningen, er EU-tilhengere, i motsetning til resten av Tyrkia, der EU er upopulært blant mange på grunn av presset fra Brüssel om flere rettigheter for den kurdiske befolkningen. I Diyarbakir har det vært holdt store demonstrasjoner til støtte for tyrkisk EU-medlemskap og DTP er standhaftige tilhengerre av prossessen mot et tyrkisk EU-medlemskap. Likevel er det frustrasjon blant en del kurdere over at prossessen går sakte og gir lite resultater. Derfor er den kurdiske støtten til tyrkisk EU-medlemsskap også dalende.

Denne mannen, Maaz, mistet alt han eide i 1993 da landsbyen hans ble angrepet av den tyrkiske hæren. Han snakker bare kurdisk og lever i dag som flyktning i Diyarbakir.

Blant DTP sine kjernevelgere finnes det lite vilje til kompromiss med den tyrkiske staten. "Tyrkerne er våre fiender", sier Maaz, en eldre kurdisk mann som måtte flytte til Diyarbakir etter at landsbyen hans ble brent av den tyriske hæren i 1993. Halvparten av den en million store befolkningen i Diyarbakir er interne flyktninger etter krigen mellom hæren og PKK. "AKP gjør ingenting for oss", sier Fatma. Også hun har flyktet fra landsbyen hun opprinnelig kom fra. Begge vil gi sine stemmer til de kurdiske kandidatene ved de kommende valgene.

Bare sminke

Abdullah Dermibas var ordfører i sentrumregionen av den hovedsaklig kurdiske byen Diyarbakir. Han ble tvunget til å gå av fordi han reiste en statue av en kurdisk mann og hans sønn som skutt ned fordi de skulle ha tilknytning til den ulovlige geriljagrupp

Ordføreren i sentrumdelen av byen, Abdullah Dermibas, ser liten grunn til å være fornøyd med de politiske reformene i AKP sin regjeringsperiode. I følge ham har lovendringene bare blitt gjennomført på papiret. - Dette er ikke seriøse endringer, det var bare sminke, sier han. - Tillegsundervisningen i kurdisk er bare en papirordning. Folk er fattige og har ikke råd til å betale for at barna skal ta spesialkurs. Det som trengs er at kurdisk språk kommer inn i den offentlige skolen. Disse beslutningene var bare for at Tyrkia skulle lure EU til å tro at de gjorde noe.

Han klager også over at sendetiden for kurdiske nyheter på TV er svært begrenset og at myndighetene hadde gjort bedre i å tillate privat kurdisk kringkasting. Etter at ABC Nyheter hadde snakket med ordføreren ble han beordret til å trekke seg fra ordførerposten etter å ha reist en statue til minne om Ahmet Kaymaz, en kurdisk taxi-sjåfør, og hans 12 år gamle sønn. De to ble skutt ned utenfor byen deres i Kiziltepe i 2004 fordi de skulle være "terrorister".

Ordføreren har tidligere blitt rettsforfulgt flere ganger, blant annet for å ha oversatt det frie operativsystemet Linux til kurdisk og tatt det i bruk i den offentlige administrasjonen.

- Rettsprossessen viser at mentaliteten ikke endrer seg, de endrer lovene slik de selv ønsker, sa Abdullah Dermibas til ABC Nyheter før domsavsigelsen. -Det er en politisk avgjørelse.

Prossess i stampe

Den væpnede kurdiske geriljagruppen PKK brøt 18. mai sin 9 måneder lange, selvpålagte, våpenhvile. Flere soldater og militsmedlemmer fra den tyrkiske hæren og den kurdiske opprørsgruppen er blitt drept og PKK har angrepet flere togtransporter. Tyrkiske myndigheter beskylder også gruppen for å stå bak en bombeeksplosjon i Ankara 22. mai. Gruppen avviser at de sto bak terrorangrepet.

Mange tyrkere mistenker gruppen for å stå bak det parlamentariske kurdiske partiet DTP og alle partiets forgjengere har tidligere blitt domfelt for en slik tilknytning. I Van, en kurdisk-dominert by på grensen til Iran, skal PKK i følge den tyrkiske avisen Hürriet ha sendt dødstrusler til alle andre valgkandidater enn det kurdiske partiet.

Benekter forbindelse

Hilmi Aydogdu er leder for Demokratisk Samfunnsparti i Diyarbakir, en av partiets viktigste regioner. Partiet er en oppfølger av tidligere forbudte kurdiske parti.

Selv benekter DTP noen forbindelse til den væpnede gruppen PKK, men fordømmer heller ikke handlingen til geriljaen som står på EU og USAs terrorlister. - Det fins ingen konkret forbindelse mellom DTP og PKK, sier Hilmi Aydogdu, formannen for Diyarbakir-regionen. - Begge partiene hevder liknende standpunkt om regionen og problemene her, men det betyr ikke at de er det samme. Det er staten som putter DTP og PKK i en sekk.

DTP planlegger aksjoner mot eventuelle inngrep fra hærens side. - Vi kommer til å holde pressekonfernaser, sitt-ned-aksjoner og vise motstand mot hærens inngrep, klargjør Selehattin Demintash fra DTP. - Det kurdiske folket er sterke og standhaftige.

Splittet mellom islam og nasjonalisme

Den sør-østlige delen av Tyrkia der kurderne er i befolkningsflertall er også regnet for å være den mest religiøse delen av landet. Den kurdiske nasjonalistbevegelsen er ikke-religiøs, men det islamske regjeringspartiet AKP står også sterkt.

Gülten Kishoinak er en uavhengig kandidat for Demokratisk Samfunsparti (DTP) i de tyrkiske parlamentvalgene 22. juli.

- Den islamske mentaliteten har vært å skyve kvinner tilbake til fortiden, sier Gülten Kishoinak, en av de kvinnelige individuelle kandidatene til det kurdiske partiet. - Før brukte dette å være et hel-konservativt område, men den kurdiske bevegelsen har gjort oss mer demokratiske, mener hun.

Den islamistiske organisasjonen Özgur-Der mener derimot at den kurdiske nasjonale bevegelsen har forlatt Islam. Generelt har den islamistiske bevegelsen hatt framgang i området de seneste årene, som ellers i regionen. - Den kurdiske bevegelsen klarer ikke å løse problemene til befolkningen fordi de har forlatt Islam, sier Serdan Bilent Yirmaz fra islamistgruppen Özgur-Der, som står forholdsmessig sterkt i denne delen av Tyrkia.

Kurdiske organisasjoner ser kurdisk representasjon i det tyrkiske parlamentet som en forutsetning for en fredsprossess. Samtidig intensiver kampene mellom PKK og den tyrkiske hæren. Til tross for amerikanske advarsler truer Tyrkia med en militær intervensjon mot basene til den kurdiske geriljaen i Nord-Irak. Hvordan valget vil påvirke det kurdiske spørsmålet i landet avhenger både av valgresultatet og utviklingen i regionen.