Meny

Gogol Bordello: «Super Taranta!» (Side One Dummy/Tuba)

Klin kokos-musikk

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om Gogol Bordellos «Super Taranta!» ville min skotske tante Ruby sagt følgende: - It is not my cup of tea. But it is a cup of tea. And I am thirsty.

Først og fremst, la oss begynne med det viktigste - denne skiva er sprut, splitter pine, kokkos bananas, kliiiin gæren. Men det er ikke synonymt med at den ikke er bra. Den er bare forbanna "annerledes".

I Norge er vi så heldige at skolesystemet tillater at de som føler seg litt annerledes på ungdomskolen ikke på død og liv må lide seg igjennom tre nye år med konforme tanker og ideer på videregående. Noe som i mitt tilfelle førte til dramalinjen på Hartvig Nissen i Oslo.

Eller, om du vil - den viden kjente «freakerskolen på Frogner». For meg som kom fra en engelsk privatskole i utlandet, med superstrikte regler, skoleuniform og full pakke - var dette stedet mildt sagt paradis. Folk var så gærne! Jo mer bustete hår, sprø ideer, cordfløyelsbukser og hjemmestrikkete ullgensere du hadde - jo bedre var det! Og det er denne nærmest fredløse galskapen jeg husker så altfor godt når jeg hører på «Super Taranta!»

«Super Taranta!» er teatralsk sigøynermusikk, rockepunk og balkanpop om hverandre. Den mildt sagt multikulturelle gruppa (fra Israel, Ukraina, Russland og Skottland) har tatt alle røttene fra sin nasjons folkemusikk og laget te på hele sulamitten - resultatet er utrolig nok - vanvittig bra.

«My Strange Uncles from Abroad» er en jødisk inspirert rock'n'pop - låt, med sterke innslag fra Øst-Europa; den er svært fengende og allsangvennlig i all sin «rai-rai»-het. Hadde det ikke vært for at man visste at gruppa, basert i NY, er en liten gjeng geniale trendramper som fant en nisje, holdt seg til den og klatret opp, opp, opp - kunne man nesten få assosiasjoner til folkelige band som DDE. Men her er det, til tross for tidvis obskøne tekster, ikke snakk om å få folk til å kose seg litt med rumpa si. Den skal ristes i alle tenkelige former, og aller helst skal man bare lukke øynene og danse etter hjertet. Vi gjorde det på dramalinjen, og det så sikkert like hakkanes ut som sceneshowet til denne gjengen.

Det er flere gode låter på «Super Taranta!». Favoritten er den litt reggea- aktige «Tribal Connection», men først og fremst er dette en helhetlig skive, med en stilsikker galskap, som om ikke gjør den genial, i det minste funker så det suser. Men jeg tror du må være i cordfløyelshumør for at galskapen skal fenge deg. Som for eksempel en sliten Pogues-fan som er tørst og liker te.

Karakter: 8 av 10

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus