Meny

Gode dager for våpenindustrien

Gode dager for våpenindustrien

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den internasjonale våpenhandelen har økt med nesten 50 prosent siden 2003
Dødelig vekstnæring
Den amerikanske våpenindustrien har knapt nok sett bedre tider. Grunnen er kriger USA selv har startet. Foto: Reuters.

Prinsippet for all handel er enkelt og greit: Både den som tilbyr varen og den som kjøper varen regner begge å høste ulike fordeler av transaksjonen. Er varen for dårlig eller for dyr, blir det ikke noe salg. Det samme skjer dersom varen ikke treffer i markedet, rett og slett fordi kundene uteblir. Markeder handler med andre ord om behov, betalingsvilje og leveranser.

Det Svenske internasjonale fredsforskningsinstituttet, SIPRI, presenterte nylig sin årbok. Statistikken viser at våpenindustrien fremdeles har svært gode dager. Veksten i våpensalget forsetter og fortsetter, selv sammenlignet med toppåret i 2002 - året etter de spektakulære terroranslagene 11. september 2001. Behovet for våpen synes altså stort, og betalingsviljen likeså. I fjor ble det brukt til sammen 1204 milliarder dollar til militære formål. Dette tilsvarer mer enn 1000 kroner per innbygger i hele verden.

De fire siste årene har verdens hundre største våpenprodusenter økt sin omsetning med 18 prosent. Amerikanerne dominerer "Topp-hundre"-listen: 40 amerikanske selskaper stod alene for nesten 2/3 av et totalt våpensalg verdt 290 milliarder dollar i 2005. 32 vesteuropeiske firma stakk av med til sammen 29 prosent av totalsalget, mens ni russiske våpenprodusenter tok to prosent av kaka. Resten stod stort sett indiske og israelske firma. Fire selskaper kunne notere en økning på mer enn én milliard dollar, på ett år.

Årsaken til amerikanernes våpensuksess er selvsagt landets militære operasjoner i Irak og Afghanistan. Satsningen på "Homeland Scurity" har dessuten bidratt til stor vekst i sikkerhetsindustrien generelt.

Den internasjonale våpenhandelen har økt med nesten 50 prosent siden 2003 - dette etter at trenden var nedadgående for ti år siden. De to desidert største våpensprederne var USA og Russland, hver med om lag 30 prosent av globale våpenleveranser. EU-landene stod for 20 prosent salgene utenfor unionens grenser.

Russland er særlig avhengig av eksport. Landets interne marked er rett og slett for lite. De fleste nyproduserte våpensystemer eksporteres derfor for å holde våpenindustrihjulene i gang, og for å utvikle ny, og mer avansert våpenteknologi. At Russland er interessert i å redusere sin våpeneksport er følgelig lite trolig. Men mens Russlands salg av raketteknologi til Iran har skapt mye bruduljer - sannsynligvis med rette - har det vært stille om USAs og europeiske staters langt mer omfattende større salg av avansert missilteknologi til Saudi Arabia, Israel og Emiratene.

Også vi her hjemme er med på våpenfesten. Norge eksporterte våpen og militære tjenester for 3,5 milliarder kroner i 2006. Og det gir oss en 36. plass på listen over våpeneksporterende land. I følge Saab-sjef Åke Svennson er terrorisme årsaken til at en ny norsk-svensk industrikjempe, med Kjell Inge Røkke i spissen, ble født i slutten av juni i år. Saab har i tillegg til sitt jagerfly Gripen et stort engasjement innen flere typer forsvarsteknologi, blant annet undervannsteknologi og avanserte ledningssystemer og sensorer.

Statistikken er slående. Vi ruster oss som aldri før, og noen tjener som aldri før. Men statistikken er også ufullstendig. Førstelinjesalg krever sluttbrukersertifikater, men hva skjer så? Ingen har sikkelig oversikt over svartebørs- og bruktmarkedene. Mens våpnene tyter inn i en ende, tyter gjerne ut av en annen. Nye våpenbehov genereres hos de som føler seg truet. Og med det får vi mer våpenproduksjon, mer våpenpenger og mer våpenparanoia.

Dersom Al Qaida hadde som mål med terroranslagene 11. september 2001 å øke etniske og religiøse konfliktlinjer, ser de altså ut til å ha lykkes - basert på våpenstatistikken.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus