Chemical Brothers: «We Are the Night» (Virgin/EMI)Bedre sent enn aldri?
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
JEG VIL HA EN BRA PLATE! Det er sommer, men det regner, det er sol innimellom, men det er fortsatt kaldt. Jeg er kvalm, men jeg er frisk og til tross for at jeg kjeder meg en hel masse - så har jeg ikke ferie. Er det for mye å be om en eneste jævlig bra skive i løpet av sommeren 2007? Tydeligvis.
Hva skjedde? Tja, si det - noe av hovedproblemet her, iallfall sånn som jeg ser det, er at Chemical Brothers ikke er dårlige nå - de er om mulig bedre eller i det minste like bra som de alltid har vært. Hvorfor liker jeg det da ikke lenger?
Det kan hende at det rett og slett er fordi musikken tilhører en annen tid. Og ikke minst fordi de har ramlet ned i den klassiske fella: Fra å være innovatører, til å bli tatt igjen av fansen, i den forstand at kidsa perfeksjonerer innovatørens tanker og ideer, og vips så er det ikke lenger godt nok å ha være først. Deler av denne skiva er veldig nå, mens det er en god brøkdel som ikke engang er i går, men minst ti år tilbake. Og det holder jo ikke når det blir kledd opp og utgitt som nytt, nytt, nytt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen på noen måter er «We Are the Night» ganske kontemporær likevel, som for eksempel den übermorsomme, men litt påtatt crazy «The Salmon Dance». Det er vanskelig å uttale seg om den, uten å trekke inn N.W.As «She Swallowed It». Den er nemlig på mange måter en elektronikaversjon av denne - krysset med en ironisk «Macarena», kanskje. Men svinironisk, altså - og på ingen måte like pervers. Det er funky og svevende, og innimellom er det både fakta om laksen, og fasettaktige Pharell-vers.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDessuten blir man, i reneste Macarena-ånd, bare NØDT til å prøve dansen en gang. Du kommer til å føle deg teit. Jeg lover. Men hele konseptet med blandingen av gammel hiphop-inspirasjon og ny neonelektro er utvilsomt i tiden. Det er nå, nå, nå.
Andre favoritter er «Das Spiegel» hvor gutta har forsynt seg kraftig av inspirasjonskaka - denne gangen med et tykt lag David Bowie- og Queens «Under Pressure»-glasur. Men den kan også sammenliknes med Sufjan Stevens «Come On Feel The Illinoise».
Artikkelen fortsetter under annonsenDe delene av skiva som ikke gjør seg, går inn det ene øret mitt og rett ut det andre igjen, noe som er litt synd - og litt deilig. Alt i alt skulle jeg ønske bandet enten hadde gitt ut flere skiver da de var på topp, fornyet seg på ordentlig eller kastet inn keyboardet.
Så, som Chemical Brothers skive, er den ikke noe særlig å slenge ræva i taket for. Men som en techno/elektronikaskive er den helt ok.
På den annen side - billigvinen Jacobs Creek gjør det alltid dritbra på blindsmaking.
