Å svindle en svindler

Noen kjenner ham som Arthur Dent eller under nettnavnet «Shiver Metimbers», men for de som er involvert i såkalte «Nigeria-bedragerier» er han mest kjent som fiende nummer én. Han kaller seg Mike Berry og er en av stadig flere som har som hobby å lure svindlerne på nettet.

Aksjonerer mot svindlerne

Mikes nettside, 419eater.com, har som mål å informere om såkalte Nigeria-svindlere, men også aksjonere mot dem. Gjennom å bruke svindlernes egne metoder, klarer Mike og hans mange følgesvenner å holde flere hundre svindlere opptatt med å finne frem informasjon, ta bilder av seg selv og svare på stadig større krav om sikkerhet for «investeringen» de skal til å foreta seg. På den måten håper de ikke bare å sørge for at svindlerne har mindre tid til å lure til seg penger fra andre, men at de også tar motet fra dem. Nummeret 419 i navnene på flere av nettstedene spiller på artikkelen i nigeriansk lovgivning som forbyr spam og e-mail-svindel.

Moro med svindlere

Eve Edelsons bok om hvordan lure e-post svindlere.

Det finnes flere nettsider som oppfordrer folk til å delta i svindlingen av svindlerne. De ser på det som en form for borgervern, samtidig som de vil ha det litt moro med kjeltringene. Som nettsiden «Scamorama» sier det; Hvorfor skal svindlerne ha all moroa?

Eve Edelson satte opp Scamorama i 1999 etter å ha samlet på svindlerbrev som familie og kjente hadde fått. Noen av svindelhistoriene er hjelpeløst morsomme og nettsiden var ment kun å more venner. Men nettsiden ble etter hvert et samlested, ikke bare for svindlerbrevene og etter hvert, svindler e-post, men også for hvordan man kan bekjempe svindlerne. Edelson har skrevet en bok om det som kalles «scambaiting» - altså å legge seg ut som åte for svindlerne og deretter lure dem.

I boka skriver hun blant annet om svindlingens historie.
- Et av de tidligste eksemplene er fra rundt 1830 i etter-revolusjonens Frankrike, der svindlerne kontaktet rojalistsympatisører og skrev at de var en tidligere tjener av en aristokrat som gjemte formuen sin før han endte i giljotinen, forteller hun i et intervju med New York Public Radio. En del av formuen kunne bli offerets dersom de hjalp svindleren økonomisk for å reise og hente pengene.

Hun avviser også at det kun er nigerianere som driver med denne typen svindling.
- De har nok skapt sin egen nisje, men de blir også langt tydeligere for oss enn svindling fra land fordi de er engelskspråklige.

Edelson forsøker ikke lure svindlerne selv, men ser på nettsiden nesten som et litterært prosjekt der hun er kurator.
- Noen av «scambaiterne» lager nesten sine egne universer for å lure svindlerne, sier hun, og de spenner fra finnen som lot som om han var en smurfegjeter til en i Australia som har satt opp et eget fiktivt selskap. For mange blir scambaiting en slags hobby, et rollespill som fort blir altoppslukende. Noen av mailutvekslingen har pågått i årevis før svindleren endelig tar hintet.

Trofeer

Svindleren Joe Eboh er lurt av Mike Berry til å male på seg et liksom-religiøst symbol.

Mike Berry utga seg for å være pater Hector Barnett fra Kirken av Det Røde Bryst, og fikk svindleren Joe Eboh til å «konvertere» og posere på et bilde med et rituelt symbol for kirken malt på brystet. Joe Eboh hadde da i løpet av noen måneder også mailet med henholdsvis pater Mike Meyers og hans kollega pater Wayne Sworld.

Flere har begynt å poste denne typen bilder på nettsidene sine for moro skyld, men også for vise hvor langt svindlerne er villige til å gå for å få lurt deg for penger. Noen poserer i dameklær, balanserer brød fisk på hodet eller står med skilt hvor det står «I'm a thief».

Ikke ufarlig

Erfarne «scambaitere», som Mike Berry, får drapstrusler omtrent hver eneste dag, kombinert med trusler om vodoo og guder som slår ned på ham. De fleste nettsidene gir råd om hvordan man kan beskytte sin identitet dersom man har lyst til å inngi seg på å lure profesjonelle svindlere. Det beste er å slette mail med en gang de kommer.

I Norge advarer Økokrim mot såkalte Nigeria-bedragerier på sine egne hjemmesider, hvor de skriver at dersom man benytter seg av denne typen «tilbud» kan man anse pengene som tapt i det de er overført. Man kan faktisk også gjøre seg skyldig i straffbare handlinger, i det mange av Nigeria-bedrageriene i utgangspunktet går inn for å hente ut penger fra land på ulovlig vis.

Under ingen omstendigheter bør man dra for å møte svindlerne for å få penger eller utbytte tilbake. Sjansene er store for at man ikke kommer tilbake.

Les også: Vi svindles for 100 millioner i året (minst)

Hva synes du om denne typen aksjonisme? Registrer deg her eller logg på for å kommentere nedenfor eller skrive egne borgerartikler.