Sebastian Faulks: Fuglesang (Schibsted, oversatt av Kjell Olaf Jensen )

Forstyrrende fuglesang

Er det en bok du ikke bør lese på stranda i sommer er det denne. Til det er den for sterk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For et par år siden ringte en venninne meg på kvelden og hun ble helt forskrekket når hun fikk min gråtkvalte stemme i andre enden. Jeg leste på sengen og hadde akkurat lest ferdig et kapittel i Sebastian Faulks roman «Fuglesang». For boka er på ingen måte så idyllisk som tittlen kan høres ut.

Krigens redsler

I skyttergravene ved Somme opplever Stephen Wraysford livet ved fronten. Bånd som knyttes på tvers av alder og rang, minner om kjære der hjemme som deles, redslene når underjordiske tunneler raser sammen og kamerater bli levende begravd. På nært hold ser han hvordan øverste befals inkompetanse bidrar til total nedslakting når de flere ganger forsøker å gå «over toppen», klatre ut av skyttergravene og angripe fienden i åpent lende. Faulks innlevelse og detaljerte beskrivelser gjør at man levende ser for seg presten som mister sin religion og river av seg korset han har rundt halsen på grunn av meningsløsheten med det hele. Det var første gang jeg tok til tårene av en bok siden tenårene.

Mest krig, litt forbudt kjærlighet

Det er beskrivelsen av den menneskelige kostnaden ved krig som Faulks håndterer best. Den parallelle historien om Stephen Wraysfords barnebarn, som egentlig er bokas forteller, virker mest forstyrrende og unødvendig. Vi hadde klart oss uten hennes fortellerstemme.

Den pasjonerte kjærlighetshistorien mellom Stephen og en gift kvinne kommer også litt i bakgrunnen etter at leseren blir sugd inn i beskrivelsen av krigen som skulle ende alle kriger. Det er kanskje like greit at rundt 2/3 av boka handler nettopp om livet ved fronten. Sebastian Faulks har et godt grep om detaljene rundt krigshandlingene, men er nærmest pinlig klisjeaktig når han skal beskrive en opprivende kjærlighet mellom mann og kvinne, noe som kuliminerer i en svært lite troverdig barnefødsel på slutten av boka.

Viktig historie

For oss som er flasket opp med krigsfilmer fra 2. verdenskrig og bøker fra både konsentrasjonsleire og motstandskamp, er ofte 1. verdenskrig et noe ukjent territorie. «Fuglesang» er en kraftig påminnelse om de menneskelige lidelsene krig fører med seg, men også samholdet, styrken og kameratskapet ved fronten. Boka er skrevet med stor respekt for de falneog minner oss om at bare ved slaget ved Somme, som utspilte seg sommeren og høsten 1916, døde over en million menn. På slagets første dag, 1. juli 1916, kunne den britiske hæren telle nærmere 20 000 drepte og 57 500 skadede. Fuglesang høres ikke på mils omkrets av den gjørmete slagmarken. Men boka «Fuglesang» minner de falne med respekt når forfatteren klarer å gjøre den relevant og levende for oss hundre år etterpå.

Endelig på norsk

Boka ble utgitt i 1993 og det er nesten merkelig at bestselgeren ikke har vært oversatt til norsk før nå. Men gode ting er verdt å vente på og dette er definitivt en god bok.

På grunn av den unødvendige parallellhistorien og den noe klisjèaktige beskrivelsen av hovedpersonens store kjærlighet klarer ikke boka å få full pott. Men på tross av disse svakhetene anbefales den varmt. Om enn kanskje ikke på stranden dersom du har evnen til å leve deg litt for godt inn i historien.

Poeng: 9 av 10

Boka ble lest på engelsk av anmelderen.

Registrer deg her eller logg på dersom du har bøker du vil anbefale til ABC Nyheters lesere. Det kan være ny litteratur eller gamle klassikere. De beste borgeranmeldelsene blir redigert av ABC Nyheter og lagt på forsiden.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus