Sommeren er her!
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Siden 2003 har Josh Rouse gitt oss tre meget gode album, der særlig Nashville fra 2005 har fått mange turer i spilleren. På «Country Mouse City House» tråkker han opp sine egne fotspor på en glimrende måte. Pop, rock, soul, country, jazz og bossanova løper rundt som en spinnvill gjeng smårollinger på jakt etter årets første Lollipop. Jo da, dette er musikk skapt for late sommerdager med sola som nærmeste nabo.
Sju av de ni låtene på «Country Mouse City House» er rett og slett praktfulle. Singelen, «Hollywood Bass Player», fester - etter kun få sekunder - et musikalsk brytegrep som garantert vil vare hele sommeren. En catchy låt med smittende humør og stilig tekst som i en ideell og rettferdig verden fortjener å bli spilt på radioen døgnet rundt verden over.
Åningslåta, «Sweetie», er så lun og fin at jeg blir mo i knærne allerede før elegante og forførende «Italian Dry Sky» kveiler seg rundt hoftene mine. Sammen med «God, Please Let Me Go Back» utgjør de en trio så lekker at selv Sophia Loren reduseres til ei gammal huppetitte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Nice To Fit Inn» og «Domestic Lovers», er akkurat som «Hollywood Bass Player», så fengende og upbeat at de burde tilbys på blå resept til alle verdens surpomper.
De fem første sporene kommer som perler på en snor. En banjo her, en steelgitar der. Noen blåsere her, et lekkert piano der. Det sprudler, vibrerer og rykker i popfoten i selskap med denne gjengen. Spor seks, «Pilgrim», og avslutningssporet, «Snowy», ødelegger derimot litt av moroa. Særlig sistnevnte blir fullstendig avkledd i selskap med sine mer sofistikerte og livsglade kamerater.
«Country Mouse City House» er med andre ord et elegant, upretensiøst og sjarmerende album fylt til randen av fengende melodier de fleste burde være i stand til å like. Neste gang jeg prater med Josh må jeg ikke glemme å snike inn et spørsmål om kostholdet hans. Spinat? Barkebrød? Eller kanskje EFMPB (Ekstremt fengende melodier på boks)?
