2 kroner og 40 øre til helsetjenester

2 kroner og 40 øre til helsetjenester
2 kroner og 40 øre til helsetjenester
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere tiår med borgerkrig og vanstyre har gjort Burma til en yngleplass for sykdommer som hiv/aids, tuberkulose og malaria. Og militærjuntaen bruker nesten ikke penger på helse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Foto: Reuters / Scanpix
En thailandsk sykepleier behandler en burmesisk pasient for tuberkulose på et sykehus i grenseområdet mellom Thailand og Burma. Borgerkrig, vanstyre og falske medisiner har gjort Burma til en yngleplass for for infeksjonssykdommer som hiv/aids og tuberkulose, hevder amerikanske forskere i en fersk rapport.

Mens militærregimet i Burma bruker 40 prosent av statsbudsjettet til militæret, går kun tre prosent til helsetjenester. Det tilsvarer snaut 2 kroner og 40 øre per innbygger, noe som står i skarp kontrast til for eksempel nabolandet Thailand som bruker 363 kroner per innbygger.

Dette kommer fram i en ny rapport fra forskere ved University of California og Johns Hopkins University.

- Burma er ikke i krig med sine naboer, og landets sikkerhet er i mye større grad truet av en økning i legemiddelresistent malaria og tuberkulose og andre infeksjonssykdommer, enn av eksterne militærtrusler, sier Eric Stover ved UC Berkley's Human Rights Center i en pressemelding. Midler må derfor overføres fra militæret til helsetjenesten, mener han.

Helsevesenet forfaller

Stover får støtte fra Camilla Buzzi, rådgiver i Kirkens Nødhjelp, som sier at helsevesenet i landet faller mer og mer sammen:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- De har et offentlig helsevesen som ikke fungerer. Situasjonen blir bare verre og verre. Hiv/aids, tuberkulose og malaria, som trekkes frem i rapporten, er store helseproblemer i Burma.

- Når det gjelder helsestatistikk så havner landet helt på bunn i regionen. Burma har mye verre helsestell enn alle nabolandene.

Ifølge Buzzi er barne- og mødredødeligheten mye høyere enn i asiatiske land, noe som er en indikator på den alvorlige situasjonen. En annen indikator er det omfattende problemet med skjørbuk, en av de viktigste årsakene til at barn dør i landet:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Skjørbuk kommer av mangel på vitamin D. Og problemet skyldes at feilernæring og underernæring er veldig utbredt - det sier mye om situasjonen, sier Buzzi.

Falske medisiner

Burma er et av landene i verden med flest tilfeller av tuberkulose, og har over halvparten av dødsfallene fra malaria i Asia. Stover og hans forskerkolleger satte i gang med undersøkelser i fjor for å avdekke årsakene til Burmas alvorlige sykdomsepidemier, og for å avgjøre om internasjonal bistand kan leveres på en måte som er ansvarlig og effektiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne samlet inn informasjon fra helseklinikker og intervjuet bistands- og helsearbeidere i storbyen Ragoon, samt i grenseområdene mellom Burma og Thailand, Bangladesh og India.

De kom blant annet frem til at kombinasjonen av falske malariamedisiner som er i omløp, og en økning i legemiddelresistent malaria og tuberkulose - utgjør en stor helserisiko for det burmesiske folk. Spesielt utsatt er befolkningen i grenseområder, der helsetjenester er lite tilgjengelig eller ikke tilgjengelig i det hele tatt.

Mot humanitær krise

- Innad i landet er det veldig store sprik. Det vil ikke burmesiske mydigheter gi noe statistikk på, men vi har undersøkelser fra Øst-Burma, den delen hvor det er borgerkrig, der forholdene er langt verre enn i andre deler av landet, sier Camilla Buzzi.

- Man har lenge snakket om at Burma går mot en humanitær krise. I grenseområdene har man snakket om dette i flere år, men nå har dette spredt seg til sentrale strøk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rapporten gir militærjuntaens vanstyre skylden for den negative utviklingen.

- Flere tiår med forsømmelse fra Burmas militærstyre har gjort landet til en inkubator for infeksjonssykdommer, sier professor Chris Beyer fra Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health.

- Mens helsesituasjonen i landet forverres, fortsetter juntaen å begrense internasjonale hjelpeorganisasjoners mulighet til å nå dem som trenger det mest, fortsetter han.

Stenger hjelpen ute

I 1990 valgte det burmesiske folk Aung San Suu Kyi som sin demokratiske leder. Men militæret avviste som kjent valgresultatet og satte Suu Kyi i husarrest. På 90-tallet gikk flere internasjonale hjelpeorganisasjoner inn i landet for å bistå det burmesiske folket. I 2004 opererte 41 slike organisasjoner i landet, med et samlet budsjett på 180 millioner kroner, ifølge rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men situasjonen endret seg drastisk i 2005 da de burmesiske myndighetene la ned strenge reiserestriksjoner for internasjonale organisasjoner.

De ekstreme reiserestriksjoner har tvunget flere internasjonale hjelpeorganisasjoner til å trekke seg ut av landet - og har begrenset arbeidet til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) kraftig.

- Det øyeblikket organisasjoner må trekke seg ut av landet, er det et helt klart tegn på at situasjonen blir mye verre. Disse har gitt viktige tjenester til befolkningen, sier Camilla Buzzi i Kirkens Nødhjelp.

Les hele rapporten her (pdf)

Les også:

Fanget hjemme i 11 år og 238 dager