Mutya Buena: «Real Girl» (Island/Universal)Prinsesse på egne ben?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det blir kanskje feil å si at Mutya stjeler som en ravn, men hun er vakker som en. Og hun forsyner seg grådig ute i verden - av hits, samples, klassikere og «sikre vinnere» som duettpartnere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De lærde strides om Mutya ble kastet ut, eller sluttet av egen vilje i popsuksessen Sugababes, men utfallet ble iallfall brudd - og starten på Mutyas potensielt strålende solokarriere. Iallfall nesten.

Det er noen låter på «Real Girl» som er ganske bra, det er bare så synd at de helt mangler originalitet og særpreg. Tittelsporet «Real Girl» for eksempel - som i grunnen er en Lenny Kravitz-låt med ny tekst og bittelitt annerledes/ny trommelyd. Duetten «This Is Not (Real Love)» med George Michael er horribel. Selv min George Michael-elskende kjæreste, som sluker alt like rått så lenge det signeres mannen - rynket på nesen og sa: - Det er så kjipt at han driver med de greiene der om dagen.

Til tross for at det er sleipt, og et helt soleklart forsøk på å surfe litt i kjølvannet av godbølgen etter kjempesuksessen Amy Winehouse - så funker den moderne versjonen av «Be My Baby», i form av en kjærlighetserklæring til en breakdanser, eller B-Boy som det heter i låta «B-Boy Baby». Den er iallfall en av låtene som setter stemmen hennes, og det «nye» budskapet - om at hun er fri, sterk og så videre - i et av de beste lysene på denne ellers litt småmørke skiva. Ikke at den er deprimerende eller noe - men den er relativt bitter, og det er aldri kledelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skiva som en helhet blir gjerne litt forvirrende, og det er synd, for resultatet blir at jeg sitter igjen med en litt tom følelse. Det er ingenting på plata som griper tak i meg og tvinger meg i kne, verken på godt eller vondt. Det er litt Amy Winehouse - new vintage - det er litt Lady Sovereign - underground kult. Det er litt av veldig mye, men det er veldig lite av Muyta.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg skjønner at Muyta har behov for å bevise at hun om mulig står sterkere på egne ben. Vi har tross alt sett det tusen ganger allerede, hvordan artister som var «the shit» i grupper, ikke klarer å slå igjennom som soloartister. Unntakene pleier veldig ofte å kommer fra England, Ronan Keating, George Michael, Paul McCartney og ikke minst Robbie Williams. Men jeg tror ikke Mutya kommer til å holde på spesielt mye lenger som soloartist, om hun ikke slutter å skrike om independence og begynner å lete etter sin egen stemme.

Jeg gir henne en sjanse til - jeg håper Mutya slipper en plate til når hun har bestemt seg for at det viktigste er musikken, ikke at hun skal vise hvilke ben hun kan stå på.

Karakter: 5 av 10