Dizzie Rascal: «Maths + English» (XL Recordings/Playground)Sinnataggen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dizzie Rascal mener mye, har en mørk og veldig definert egenart - og er tilbake med et album så proppfullt av sterke meninger at det får Dagbladet Fredag til å virke som siste utgave av Donald. Problemet med å være iskald, knallhard og full av nettopp sterke meninger - er at det faktisk kan bli bittelitt slitsomt.
«Maths + English» er full av kule enkeltlåter, kombinasjonen av hiphopaktige beats og elektronika, er veldig kul og passer den lett aggressive stemmen og stilen til Dizzie Rascal på en prikk. Men etter bare en gjennomlytting kjenner jeg at jeg er litt ør i hodet, rett og slett.
Ung eller ei, Dizzie har allerede vært «around the block» et par ganger. Han hadde en hard oppvekst i Øst-London, hvor han flere ganger ble tatt for diverse kriminelle handlinger - fra biltyveri til å rane et stakkars pizzabud. Men nå har han virkelig skutt gullfuglen, med undergrunnssoundet og den spissfindige blandingen av hiphop, garage, ragga og ekstravagante sampler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan har blitt utvist fra fire skoler, men på den femte traff han en musikklærer som forbarmet seg over ham, og lærte rampegutten å lage musikk på et dataprogram.
Resten er historie, og Rascal har siden den tid spredt både sitt strenge budskap og sine selvdesignede Nikes til folket - og høstet stor takknemlighet.
Til tross for at han har sterke meninger, er han åpenbart ikke ekstremt godt utdannet, noe som utvilsomt drar en såkalt «Spittin'»-skive (en rappeform som er ekstremt kjapp) opp, opp, opp.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDessuten er det begrenset hvor mange låter som skal handle om hvor «real» man er, og jeg merker at jeg blir litt irritert over at en god brøkdel handler om at man ikke kan si man er gangsta hvis man ikke har skutt noen. Mannen som uten tvil er Englands undergrunns svar på Jay Z, beveger seg i farlig 50 cent landskap akkurat der.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen det er jo ingen tvil om at dette er både svinbra og nyskapende, og det er som sagt en mengde gode, energiske enkeltlåter på denne skiva. Blandt favorittene er rockharde «Sirens» og mjuke, men ekstremt opptempo «Da Feelin'». Også «Suck My Dick» er ekstremt bra, og jeg er sikker på at kids verden rundt kommer til å «bompe» til denne hele sommeren lang.
Dizzie er bedre enn før, men med en fremmedordbok og litt mindre agressiv attitud tror jeg han kan bli eeeeenda bedre. Han er fortsatt ung.
