Justice - «†» (Ed Banger Records/Warner)Funky franskmenn
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Et av de mest irriterende salgstriksene jeg vet om, er «Liker du [band 1], kommer du til å elske [band 2]!». Hva som gjør at man liker et band, kan være hundre forskjellige ting, og selv om et annet band kan ligne, betyr det slett ikke at man liker dem også.
Men hvis [band 1] er den franske elektro-duoen Daft Punk og [band 2] er den franske elektro-duoen Justice, er det uvanlig stor sannsynlighet for at påstanden stemmer. På deres debutalbum «†» (utt. Cross) er både produksjon, harmonier og arrangementer til forveksling lik Daft Punk. Disco, house, funk og hip hop blandes sammen i en elektronisk gryte og varmes opp til kokepunktet.
Og koker gjør det. For når referansen til Daft Punk er gjort, må det sies at «†» er et veldig godt stykke håndverk. Det er funky og dansevennlig så det holder, og det ville forundre meg om denne plata ikke blir en gjenganger på ymse klubber i sommer - både indieklubber og danceklubber. Det er catchy som fy, og når det også er lagt inn litt krevende Aphex Twin-aktig produksjon her og der, burde kredibiliteten være sikret.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJustice legger breisida til på dette albumet, og det låter på en måte tungt samtidig som det er sprettent. Beatene er enkle og kraftige, og synthene er stadig forvrengte og bunntunge. For å gjøre plata litt lettere, er det lagt vokal på noen få av låtene. Dette gjør Justice veldig lurt i, disse låtene er viktige høydepunkter. Uten dem kunne plata fort blitt litt ensidig, men «D.A.N.C.E», «DVNO» og «Tthhee Ppaarrttyy» er knallfengende låter som virkelig løfter «†».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå «D.A.N.C.E» er det et barnekor fra London som synger, og det funker på en superhappy, sing-along, Go!Team-aktig måte. Uffie rapper på «Tthhee Ppaarrttyy», og låter som en selvsikker, cool blanding av Annie og Amanda Blank (i Spank Rocks «Bump»). Og om du blir skeptisk av de kristne og bibelske referansene i låttitlene på «†», trenger du ikke bekymre deg - det er lite kristendom over teksten i «Tthhee Ppaarrttyy»...
Artikkelen fortsetter under annonsenDe instrumentale låtene funker også bra, for all del. De er spenstig arrangert, og det skjer liksom noe i lydbildet hele tiden. Den pompøse åpningen «Genesis» og den hamrende «Let There Be Light» er favorittene mine i skrivende stund, men den mer krevende «Phantom» er også tøff.
«†» er et veldig helstøpt album på alle måter. Produksjonen er god, med innslag av sprek vocoding/EQ-ing og spretten slap-bass, såvel som støyende synth. Det er ingen tvil om at gutta har tatt i noen synther før. I tillegg har de på et vis en jevn stil på groovene sine, uten at det blir for ensidig. Dette albumet kommer seg ikke helt opp på nivået til Daft Punks «Discovery», men «†» er absolutt et gangbart surrogat denne sommeren.
