Velg dine venner med omhu

Velg dine venner med omhu
Velg dine venner med omhu

Dårlige venner kan gi dårlig helse, viser ny studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Illustrasjonfoto: Scanpix
Dårlige venner kan være skadelig for helsen, viser ny studie.

Venner som er kritiske, uforutsigbare og upålitelige kan knuse hjertet ditt, i metaforisk forstand.

Men også rent fysisk kan slike venner være hard kost for hjertet ditt, konkluderer amerikanske forskere i en studie som ble publisert denne uken.

Forskerne fra Brigham Young University i Utah, så på den kortsiktige effekten som samvær med slike venner hadde på hjertet til deltagerne i studien, melder Reuters.

Det de kom fram til var at bare det å være i nærheten av en slik venn økte hjerterytmen til deltagerne og gjorde dem generelt utilpasse. Dersom de diskuterte en negativ hendelse med en slik venn økte blodtrykket.

- Den typen venn vi snakker om er en som vi er glad i og bryr oss om. Men som også kan være upålitelig, konkurrerende, kritisk og frustrerende. De fleste har noen venner, familiemedlemmer eller kolleger som passer beskrivelsen, sier professor Julianne Hold-Lunstad, som står bak studien, i en pressemelding.

Hvis slike vennskap er gjennomgående i en persons liv, kan det gå utover helsen, og over tid bidra til hjerteproblemer, mener hun.

Elsk/hat-venner

Ambivalente venner er den typen som gjør deg usikker på om du kan forvente støtte eller likegyldighet, forståelse eller kritikk når du henvender deg til dem. Men fordi man også liker og bryr seg om dem, skiller de seg fra kolleger eller andre bekjente som man misliker og gjerne unngår.

Disse blandede følelsene (elsk/hat) gjør det vanskelig å slappe av i samvær med slike venner - og de er spesielt vanskelige å støtte seg på i vanskelige situasjoner.

Rangerte ti venner

Forskerne fikk 107 friske, unge voksne til å liste opp ti av sine venner. Deretter måtte de vurdere vennene sine ut ifra en rekke spørsmål, som var utarbeidet for å avgjøre om de kunne betegnes som støttende (god venn) eller ambivalente (dårlig venn).

Julianne Holt-Lunstad, assisterende professor i psykologi, kom fram til at ambivalente vennskap kan være tøft for hjertet. (Foto: Brigham Young University)Julianne Holt-Lunstad, assisterende professor i psykologi, kom fram til at ambivalente vennskap kan være tøft for hjertet. (Foto: Brigham Young University)

Deltagerne ble deretter bedt om å komme tilbake til laboratoriet, denne gangen sammen med en venn som forskerne hadde valgt ut. I noen tilfeller var vedkommende en god venn, i andre en dårlig venn.

De to vennene ble plassert sammen i et rom, og forskerne målte blodtrykk og hjerterytmen til deltageren - både mens de satt der stille og mens de diskuterte ulike ting.

Én diskusjon var nøytral - det vil si at den dreide seg om noe hverdagslig. De andre diskusjonene dreide seg om hendelser i deltagerens liv, enten positive (som å bli forfremmet) eller negative (som å få sparken).

En kilde til stress

Generelt viste det seg at deltagerne som hadde med seg en ambivalent venn hadde høyere hjerterytme allerede før de begynte å snakke sammen. Og når det kom til å diskutere en negativ hendelse, så man en større økning i blodtrykket enn hos de som var sammen med støttende venner.

- Poenget er at kardio-vaskulær sykdom utvikler seg sakte, over tid - i løpet av flere tiår. Hvis slike økninger i blodtrykket blir gjennomgående i hverdagen, øker risikoen for hjerteproblemer, sier Hold-Lunstad.

Flere tidligere studier har vist at støtte fra familie og venner kan virke som en buffer mot effekten av stress. Men denne studien viser altså at dårlige venner ikke bare kan svikte når det kommer til støtte, men de kan være en kilde til stress i seg selv, forklarer Julianne Hold-Lunstad.

Blir ikke kvitt dem

Basert på denne og tidligere studier har Holt-Lunstad konkludert med at så mange som halvparten i et typisk sosialt nettverk kan kategoriseres som ambivalente.

Derfor er det vanskelig, kanskje umulig, å kutte ut alle slike venner, mener hun.

- Det beste kan kanskje være å tilbringe mest mulig tid sammen med de positive menneskene i våre liv, foreslår professor Julianne Hold-Lunstad.

Studien ble trykket i Annals of Behavioural Medicine, 25. juni 2007.

Kilde: Brigam Young University og Reuters

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus