Keiserne lekte seg i pøsregnet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kaiser Chiefs feide all tvil til side. Noe man ikke kan si om Queens of the Stoneage.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen























Mens 20.000 unge og håpefulle festivalgjengere var på vei inn til, eller allerede var installert på, Norges største musikkfest, øste regnet ned og gjorde jordene og gangveiene på Tromøya til myrhull og krøtterstier.

Regnet la likevel ikke noen merkbar demper på stemningen, og har foreløpig ikke påvirket de gode musikkopplevelsene. Tvert imot, for i går kveld fikk vi med oss en konsert som vil gå inn i historien som en av de aller friskeste, mest energiske og herligste allsangsamlingene noe rockeband har prestert på norsk territorium.

Leeds-bandet Kaiser Chiefs feide all tvil til side med sin konsert mellom 01.00 og 02.00 i natt. De samlet ikke på langt nær like mange som sine langt mer kjente og renommerte amerikanske kollegaer, Queens of the Stoneage, hadde gjort tidligere på kvelden. Men for et fyrverkeri av lekende og humørsmittende glad-øs de leverte. Vi kan ikke huske å ha opplevd noe lignende siden...ja, når da?

På 80-tallet var den største forskjellen mellom britiske og amerikanske band som gjestet Norge, at de amerikanske alltid låt ti ganger tettere og mer samspilte. Konstante opphold 'på veien' hadde omskapt fire-fem musikere til ett monster før de nådde landets grenser.

Engelskmennene derimot, låt hanglete, skranglete og improviserte. Det forholdet er på mange måter fremdeles det samme. Men Queens of the Stoneage, som spilte noen timer tidligere, låter nå så tette, samkjørte og perfekte, at de tipper over i en maskinmessig, robotaktig versjon av seg selv. Alt er riktig, lyden den feteste man har hørt, men sjela har pulverisert seg og forsvunnet på veien.

Men der Queens var programmerte, var Kaiser stadig strebende, noe som ga bandet muligheten til å kommunisere med publikum, ikke bare mellom låtene, men også i selve gjennomføringen av settet. Vokalisten hoppet, spratt og løp rundt og ut i folkehavet - til sikkerhetsvaktenes store fortvilelse. Der frontfigur i Queens prøvde å gjøre noe tilsvarende, ved å spille på bandkompisene i Turboneger sine rollereferanser og gjøre pule-bevegelser med fingrene, ble han bare plump, harry og innstudert.

Visst er Queens et bra og tett band, visst har de gjort ting som vil gå over i rockhistorien, men i går fremsto bandet som over-the-top. De agerte som om de hadde alt å tape, statisk og kalkulert, mens småkeiserne fra Leeds gjorde det motsatte utgangspunktet til en stor intimbevegelse, der publikum var likeverdig partner i en felles reise mot triumfbuen.

Karakter: Kaiser Chiefs 10 av 10 // Queens of the Stoneage 5 av 10

Foto:Kaiserchiefs.co.uk/