Utilgivelig uvitenhet

<p class="hidden"> </p>
 

<p På listen over strakstiltak mot kjønnslemlestelse, bør en oppstramming av helsetjenesten i Oslo stå øverst. De tåler alt for vel en urett som ikke rammer dem selv. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOTO:

Ni år gamle Fay Mohammed ble omskåret i 2004. Bildet er tatt flere dager etter lemlestelsen, men bena er fortsatt bundet sammen slik at såret kan gro igjen.

Foto: EPA/Ulrike Kotermann

UNDERLIVSSJEKK av jenter som kommer tilbake fra ferie fra Somalia i sommer kan være et nytt overgrep mot barna dersom de er omskåret. Det kan bli et sjokk for ofrene å finne ut at foreldrene har brutt norsk lov. Dette var hovedmeldingen fra en helsesøster i Oslo nå nylig. Bloggeren hablog etterlyste ramaskrik i mediene.

I 1995 kom loven mot kjønnslemlesting av jenter. I 2007 er fortsatt ingen dømt for dette, til tross for at det stadig blir avslørt hvordan norskfødte jenter blir sendt til foreldrenes hjemland for å bli omskåret. Nå sist meldte NRK Dagsrevyen at minst 185 norsk-somaliske barn har blitt kjønnslemlestet bare de siste tre årene.

I et innslag i Dagsrevyen som fulgte opp avsløringen, blir en helsesøster i en flerkulturell bydel intervjuet. Hun mener at det å gjennomføre en underlivssjekk av utsatte jenter etter en ferietur i foreldrenes hjemland, vil kunne oppleves som nok et overgrep. Offeret har best av ikke å vite at foreldrene har brutt norsk lov, overgriperen går fri. Det er altså til barnets beste ikke å varsle om overgrepet. Tenk om vi hadde hatt samme holdning til incest da den debatten kom på åttitallet.

DU SKAL IKKE tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Ordene er Arnulf Øverland sine og skremmende aktuelle i den norske samfunnsdebatten på mange områder. Før loven mot omskjæring kom hadde temaet vært debattert i årevis, hvor flere mente at man måtte respektere andres kultur og tradisjon for omskjæring. Vi tålte så inderlig vel.

DET FINNES ULIKE grader av omskjæring: å sy igjen kjønnsleppene, å fjerne klitoris og sy igjen kjønnsleppene, eller å skjære bort både klitoris og kjønnslepper. Det siste fører til at jentas underliv blir en hard flate av gjennomgrodd arrvev. På Legevakta i Oslo måtte en lege få hjelp av en annen for å gjennomføre en underlivsundersøkelse av en kvinne som hadde fått klitoris og kjønnslepper skåret bort. Han kunne rett og slett ikke finne ut hvor han skulle føre inn instrumentene. Samtidig spør lederen for faggruppen av helsesøstre i Oslo, Gunn Quamme, om hva de skal se etter og etterlyser retningslinjer for dette. Er det mulig?

VI HAR SETT bilder av gråtende barn med bena bundet sammen for å hindre blødninger. Slik kan de ligge i smerter i flere dager etter overgrepet. Kjønnslemlestelsen kan skje på gulvet i en jordhytte uten bedøvelse med et barberblad. Tenk deg om. Ville du utsatt din datter for noe slikt? Eller hennes venninne? Kan du tåle så inderlig vel?

DET KAN VIRKE ironisk at politikerne tilsynelatende sitter handlingslammede når det gjelder å beskytte norskfødte jenter, samtidig som de gjerne er svært så ambisiøse når det handler om å bekjempe kjønnslemlestelse utenfor Norge. At vi har som mål å eliminere kjønnslemlestelse over hele verden innen 2010, må selvsagt sees i sammenheng med at norskfødte jenter blir sendt ut av Norge for å bli lemlestet. Men er det virkelig enklere å drive holdningsskapende arbeid og innføre straff for lemlesting i Eritrea, Somalia og Gambia, enn i Norge?

Arbeidet med å hindre kjønnslemlesting må skje på to fronter - gjennom holdningskampanjer som forhindrer at det skjer og gjennom å straffe overgriperne. For dette er overgrep. At noen kan se på det som noe annet er helt ubegripelig.

SIDEN LOVEN KOM i 1995 har flere handlingsplaner vært diskutert, samtidig som det er så åpenbart at handlingslammelsen er total. Kanskje ikke så rart, når noen som sitter nærmest på problemstillingen tåler så inderlig vel.

Helsesøsteren som er intervjuet i NRK-innslaget har arbeidet mot omskjæring i 25 år. Allikevel mener hun at det å avdekke overgrep kan være et overgrep i seg selv. Med en slik holdning vil kampen mot kjønnslemlestelse ta minst 25 år til.

STATSSEKRETÆR Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet har kalt inn til hastemøte om strakstiltak for å forhindre at barn blir tatt med til foreldrenes hjemland for å bli omskåret. Dette skjer ikke et sekund for tidlig. Samtidig må åpenbart helsetjenesten i Oslo tas i skole. Det er for svakt å ikke vite hva man skal se etter for å finne ut om et barn er skåret i stykker i underlivet, og i tillegg tenke at å melde fra om overgrepet skader barnet ytterligere. Kanskje dette faktisk er det første som bør stå på listen over strakstiltak.

Hva mener du er de viktigste tiltakene for å sikre at ikke norskfødte jenter blir utsatt for kjønnslemlestelse? Registrer deg her eller logg på for å kommentere nedenfor! MERK: Alle innlegg blir publisert under fullt navn.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus