Meny

Krass kritikk etter Fritz Moen-gransking

Krass kritikk etter Fritz Moen-gransking

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politi og påtalemyndigheten har brutt objektivitetsprinsippet flere ganger i Fritz Moen-saken, viser granskingsutvalgets rapport.
Foto:

Her en glad og rørt Fritz Moen etter at han i 2004 ble formelt frikjent for drapet på Sigrid Heggheim, som han satt 18 år i fengsel for. Fritz Moen døde i 2005, før han ble frikjent for det andre drapet. Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Fakta:

*Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977.

*Selv om Moen tilsto begge drapene, tydet tekniske funn på åsted og andre bevis på at han likevel kunne ha vært uskyldig. Moens forsvarer Olav Hestenes hevdet under straffeutmålingsprosedyren i retten i 1981 at dommen var et justismord.

*Privatetterforsker Tore Sandberg engasjerte seg i saken i 1998. I 2003 ble Fritz Moen frikjent for drapet på Sigrid Heggheim etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg har tillatt gjenopptakelse av saken. Gjenopptakelse av Torunn-saken ble avvist, noe som gjorde at Sandberg senere anmeldte tre høyesterettsdommere.

*Først i 2006 besluttet Gjenopptakelseskommisjonen at også Torunn-saken skulle opp til doms på nytt. 24. august samme år ble Moen frikjent også for dette drapet. Selv døde Fritz Moen i 2005, 64 år gammel.

*Regjeringen besluttet i fjor høst å be et utvalg granske politiets og påtalemyndighetens rolle i Fritz Moen-saken. Utvalget konkluderer med at objektivitetsprinsipper er brutt flere ganger. (©NTB) 

Mandag ettermiddag la utvalget som har gransket Fritz Moen-saken fram sin rapport for justisminister Knut Storberget (Ap).

Granskingsutvalget påpeker blant annet at objektivitetsprisippet ble brutt flere ganger fra politi- og påtalemyndighetens side.

Utvalget mener den viktigste lærdommen man kan trekke fra de to sakene er at kravet om at tvilen skal komme den tiltalte til gode, må følges av både påtalemyndigheten og domstolen.

Utvalget ble satt ned av regjeringen i fjor og har bestått av professor dr. juris. Henry John Mæland, lagdommer Marie Dons Jensen og spesialist i psykiatri Ingrid Lycke Ellingsen.

Den sterkt funksjonshemmede Moen, som blant annet var døv, ble i 1978 dømt for å ha drept en 20 år gammel kvinne i Trondheim.

Tre år senere ble han i tillegg dømt for å ha drept en annen 20 år gammel kvinne i Trondheim. Til sammen ble han dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring.

På slutten av 1990-tallet engasjerte Tore Sandberg seg i saken. I 2002 begjærte advokat John Christian Elden gjenopptakelse av begge sakene.

I 2004 ble Moen frikjent for det første drapet. Fritz Moen døde i mars 2005, og først i 2006 ble han frikjent for det andre drapet, etter at en 67 år gammel mann hadde tilstått begge drapene på sitt dødsleie.

Tar kritikken på alvor

Politimester Per M. Marum i Sør-Trøndelag sier han tar kritikken fra utvalget som har gransket Fritz Moen-saken, på alvor.

- Det som kommer fram må vi ta lærdom av, sier Marum.

- Etterforskningen skal kartlegge både det som taler mot og det som taler til fordel for den siktede. Vi må ta innover oss utvalgets påpekning om at politiets etterforskning ikke har vært tilstrekkelig objektiv og kritisk nok i disse sakene, og det må vi sterkt beklage, sier han.

Marum understreker at politiets avhørsmetoder er blitt betydelig bedret de siste årene.

- Utviklingen har også brakt oss DNA som et svært viktig hjelpemiddel i etterforskningen. Men straffesakene mot Fritz Moen er uansett en vekker for oss, sier politimesteren. (©NTB) 

Oppdatert klokken 17.14 og 19.18

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus