Dingsene som forsvant

Artikkelen fortsetter under annonsen

Personsøkere, et mislykket multimediasystem og videoformatene som forsvant.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen er skrevet av

Ole Morten Knudsen hos Teknofil.

Bip bip

Personsøkeren fikk en kjapp bane her i Norge da mobilen ble allemannseie.

I USA var og er dette produktet fortsatt populært.

Blant nordmenn hadde det en kort levetid på midten av 90-tallet.

Ved hjelp av denne kunne man når som helst få tak i en person ved å ringe et spesielt nummer.

Her kunne man så legge igjen en tallkode i form av nummeret personen skulle ringe tilbake. Helt unyttig når mobilen gjorde sitt inntog.

Les også om: MP3-spillerens forgjengere
Ubrukelige klokker, CD-ens forgjengere og flatskjermes fete svigerfar.

Eget personsøker språk

Men tallkoden var slett ikke alltid et nummer. En liten stund hadde man et eget språk i form av personsøkeren.

Tallkoden 18138134 var selvfølgelig en klar flørtende melding. Beskjeden «Hei beibi» er jo umulig å misforstå.

Om du finner frem en gammel personsøker i dag og ønsker å prøve dette ut, vil du derimot bli skuffet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter 19 års drift ble den norske personsøkertjenesten lagt ned i 2003. Kanskje litt for sent vil noen si.

Verdens første multimediesystem?

Personsøkere for det norske markedet var kanskje dømt til å dø ut, men det var i det minste et bra prosjekt når det ble startet.

Et derimot dødfødt prosjekt som nesten ingen tok i bruk, var Phillips sitt CD-Interactive.

CD-I var kanskje litt forut for sin tid da det ble annonsert i 1986.
Her skulle man spille av CD-er med både musikk, bilder, film spill og mye mer.
Etter ti år og et tap på nesten en milliard dollar valgte Phillips å legge ned prosjektet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagens multimedieløsninger har samme premissene, men kanskje litt større levegrunnlag en Philips sin CD-baserte løsning fra 80-tallet.

Mislykket kvalitetsfilm

I samme sjanger kommer nok den en gang så berømte Laserdiscen.

Ved hjelp av en enkelt spiller og digitale plater på størrelse med en LP-plate skulle hjemmekinoen revolusjoneres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På grunn av pris og størrelse ble dette aldri noen stor suksess. Spesielt ikke da DVD-en kom.

Likevel er det fortsatt filmentusiaster verden over som bastant holder seg til dette formatet på grunn av dens kvalitet ved lyd og bilde.

Verdens første videokamera

Et annet produkt som visstnok hadde meget bra kvalitet, men som ble presset ut av markedet er Betamaxen.

På mange måter var dette en form for dagens VHS, men den var visstnok bedre kvalitetsmessig.

Ikke minst ble verdens første videokamera til hjemmebruk lansert sammen med dette formatet.
Men i konkurranse med VHS døde dette produktet likevel hen.
Da pornobransjen valgte VHS var det lite Beta kunne stille opp med.

Flere gamle dingser:
Ubrukelige klokker, CD-ens forgjengere og flatskjermes fete svigerfar.

Artikkelen er levert av Teknofil.