Forsvaret kan spare seks milliarder på satellitt-kjøp

Forsvaret kan spare seks milliarder på satellitt-kjøp
Forsvaret kan spare seks milliarder på satellitt-kjøp

Ved å kjøpe en militær kommunikasjons-satellitt istedenfor å leie, kan Forsvaret slippe unna med to milliarder kroner istedenfor åtte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Milliarder i rommet
Illustrasjon: AFP

Onsdag ble det kjent at Forsvarsdepartementet har satt i gang en forstudie for å finne ut om Norge bør kjøpe sin egen satellitt. I dag bruker Forsvaret store summer på å leie båndbredde hos kommersielle aktører, noe som både er kostbart og som ikke gir optimal kommunikasjon mellom styrker i utlandet og forsvarsledelsen hjemme i Norge.

Mellom tre og åtte milliarder

Ledelsen for prosjektet og statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen er lite lystne på å gå ut med kostnadsoverslag før forstudien er ferdig, men allerede i april skrev Forsvarsnett at satellitt-kjøp vil ha en kostnadsramme på cirka to milliarder kroner frem til 2024.

I artikkelen går det også klart frem at alternativene er dyrere. Å fortsette med å leie på spotmarkedet vil koste mellom fem og åtte milliarder kroner, mens en lengre leieavtale har en kostnadsramme på opptil tre milliarder.

I dag leier Norge satellittkapasitet der den finnes. Når et norsk militært bidrag skal til utlandet, så leter man opp leverandører som har ledig kapasitet, og kjøper båndbredde hos dem. Ulempen med et slikt opplegg er at det er leverandøren som til enhver tid setter premissene for hvor langvarig avtalen er, og om båndbredden endres mens oppdraget pågår.

ABC Nyheter snakket onsdag med prosjektkoordinator for studien som tar for seg alternativene, kommandørkaptein Trond Hermansen. Han vil ikke bekrefte beløpene, og begrunner det med at fremmede makter da vil få innsyn i hvor stor båndbredde Norge bruker ut fra hva vi betaler i dag.

- Usikre tall

Pressetalsmann for prosjektet, orlogskaptein Harald Andersen, vil heller ikke gå nærmere inn på tallene, men sier kostnadsrammen ved innkjøp nok vil være i overkant av en milliard kroner fra kontrakten er inngått til satellitten er skutt opp. Han sier også at tallene som ble brukt i artikkelen på Forsvarsnett er usikre, og ikke var kvalitetssikret da saken ble skrevet.

- Vi vet mer i dag enn vi gjorde når artikkelen ble skrevet i april. I dag vet vi at vi ikke kan være sikre på de tallene vi oppga da. Nå bruker vi ekstern kompetanse til å gå over de regnestykkene vi har gjort, og de vil være klare til høsten når statsråden skal legge frem saken for regjeringen, sier Andersen til ABC Nyheter.

Avgjørelsen i saken blir tatt i september i år. Hvis Norge da går inn for å kjøpe, vil man iverksette et omfattende forprosjekt. Kontrakt med en leverandør kan tidligst bli underskrevet sent i 2008 eller i 2009.

I lufta i 2012

- Fra en kontrakt er inngått og til satellitten er skutt opp vil det ta to-tre år. Sannsynligvis nærmere tre, sier Andersen.

Dermed kan en norsk militær satellitt være i lufta allerede i 2012.

Det er i dag fire store leverandører av den typen satellitt som blir vurdert. I første omgang har man sett på en liten satellitt, som kan ha en vekt på opptil ett tonn. En slik satellitt har en levetid på cirka 12 år. Større satellitter har en levetid på mellom 15 og 18 år.

- I dag er det fire leverandører som kan være aktuelle for oss. Det er Thales, EADS, Astra og Orbital Science. Hvilken man velger, kommer an på avtalen som skal gjøres, sier prosjektkoordinator Trond Hermansen til ABC Nyheter.

Forsvarssjef Sverre Diesen uttalte tirsdag til Bergens Tidende at Norge trenger en slik satellitt. Han mener det å eie en satellitt vil gi Norge fordeler med tanke på kapasitet på båndbredde, men også gjøre sambandet mer effektivt.

Personvernpolicy