Meny

Treårig prosjekt skal gi færre skader:

Sjekker damene fra topp til tå

Sjekker damene fra topp til tå

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle lagene i eliteserien har fått tilbud om å tilbringe en dag på Norges idrettshøgskole. - Vi vil skulder- og korsbåndskadene til livs, sier Kari Aagaard i Håndballforbundet.
Under lupen

Janne Tuven er en av flere kvinnelige toppspillere i håndball som har pådratt seg en alvorlig kneskade. Her bæres hun av banen etter kampen mot Frankrike i 2000. Ett avrevet korsbåndet ble resultatet og OL i Sydney gikk blant annet opp i røyk.

Foto: Scanpix

Senter for idrettsskadeforskning, i samarbeid med Norges håndballforbund, gjør i disse dager omfattende testing av alle lagene i kvinnenes eliteserie samt landslaget. Testene gjøres på Norges idrettshøgskole og målet er å kartlegge hvilke spillere som er utsatt for alvorlige skader innen håndballen.

- Vi har startet et meget spennende prosjekt hvor planen er at jentene skal testes en gang i året. Prosjektet har i utgangspunktet en varighet på tre år, sier Kari Aagaard til ABC Nyheter.

Vil øke forståelsen

Hensikten med studien er å få bedre kunnskap om blant annet muskelstyrke, bevegelighet, balanse og finteteknikk og skulderfunksjon blant spillerne. Denne kunnskapen vil i de nærmeste årene benyttes til å øke forståelsen om årsaker til korsbånd- og skulderskader. Skader som ikke er uvanlig blant kvinnelige toppspillere i håndball.

På sikt er målsettingen også å utvikle nye, individuelt rettede og optimaliserte programmer for forebygging av slike skader.

- Det har vært mye synsing om skader i skulder- og kneregionen de seneste årene. Med dette går vi mer systematisk til verks, fortsetter lederen for seksjon spill og trening i NHF.

- Gjennom testene kan vi kanskje finne ut hvem av spillerne som fra naturens side er utsatt for alvorlige skader. Forhåpentligvis kan vi sette inn tiltak for å forebygge dette for de som er mest utsatt.

Kun jentene

Alle som følger med på damehåndball har ved flere anledninger sett spillere som har blitt liggende på gulvet, vridende i smerter fra kneet.

- Foreløpig er dette noe som bare gjøres med jentene. Vi velger å bruke mest krefter der hvor vi ser at disse skadene opptrer oftest, og det er helt klart på damesiden. Vi har foreløpig ingen planer om sette i gang dette blant guttene. Vi mener det er best å fullt trøkk på en gruppe.

Hun forteller videre at responsen har vært god fra klubbenes side.

- Alle klubbene har mottatt tibud om å få utført testene og så vidt jeg vet har alle klubbene sagt ja til å delta. Også landslagsspilleren som er i utlandet har fått muligheten. Forrige fredag gjennomførte de testene i forbindelse med landslagssamlingen her i Oslo.

Bedre sent enn aldri

Den tidligere norske landslagsvingen, Janne Tuven, er en som vet hva det vil si å ødelegge både knær og skuldre. Tuven har ved to anledninger fått erfare hva det vil si å rive av et korsbånd i kneet. Både i 1999 og 2000 var uhellet ute for en av Marit Breiviks mest betrodde spillere.

- Dette virker veldig spennende, men det kommer litt for sent, sier hun til ABC Nyheter.

- Men det er bedre sent enn aldri, sier hun videre.

Tuven har selv tatt lignende tester tidligere, men sier til ABC Nyheter at dette virker mer gjennomtenkt.

- På meg virker det som om dette prosjektet kanskje tas mer alvorlig enn tidligere.

Den tidligere Stabæk-spilleren har selv vært til stede for å se hvordan testene gjennomføres i disse dager.

- Jeg var der da Tertnes var på idrettshøyskolen i forrige uke. Det var interessant å se.

Jenta med 105 landskamper for Norge ser nytten av prosjektet utover det å beholde spilleren på banen i 60 minutter i hver kamp.

- For det første koster det samfunnet mye å gjennomføre slike operasjoner. I tillegg er heller ikke billig å ha unge jenter hoppende rundt på krykker i lange perioder.

Nytt spilledekke?

Da Tuven tok sitt andre korsbånd, 19. august 2000, skjedde det på et dekke med meget stor friksjon. Hun er sikker på at akkurat dèt kunne vært unngått.

- I kampen mot Frankrike spilte vi på ett slags gummiunderlag, fordi det skulle legges reklame under. Jeg er overbevist om at hadde underlaget vært ett annet hadde jeg aldri skadet meg som jeg gjorde.

Og utdyper;

- Jeg tror vi må se realitetene i øynene. Menn og kvinner er genetisk forskjellig, og dermed også forskjellig disponert for ulike skader. Jeg mener håndballen kommer langt dersom man lar alle kampene gå på parkett. Men at forbundet nå tar dette alvorlig, og kjører en skikkelig analyse av spillerne, er utelukkende positivt.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus