Overseksualisert forvirring

Karakter: 6 av 10

Nei, dette er ikke en episode av Jerry Springer-show, men handlingen i den merkelig ukomfortable filmen «Black Snake Moan».

Christina Ricci er skikkelig god til å spille white trash. Det skal hun ha. Få skuespillere klarer å spikre skitten-tøyte-rett-fra-traileren-looken bedre enn henne.

Og i «Black Snake Moan» får hun virkelig vist hva hun kan. Som den 45 kilo tunge Rae raver Ricci rundt som et vandrende voldtektsoffer i en tøyfille av en t-skjorte og korte hot-pants, mens hun tyller i seg dop og faenskap og gir alt og alle fingeren.

Årsaken til denne utagerende festingen, er at kjæresten Ronnie (Justin Timberlake) har forlatt henne til fordel for en karriere som soldat i Irak. I et parallelt univers blir den religiøse bluessangeren Lazarus (Samuel L. Jackson) forlatt av sin kone. En morgen finner han Rae forslått og halvnaken utenfor huset sitt og bestemmer seg for å frelse henne. Vi befinner oss dypt inne i sørstatene av USA hvor musikken er sjelfull, menneskene fattige og religion og sprit går hånd i hånd.

Småkvalmt

Under første halvdelen av «Black Snake Moan» satt jeg og irriterte meg med en gryende kvalme i magen. For det er noe fundamentalt ubehagelig med denne historien.

For det første er handlingen så åpenbart spekulativ. Riccis karakter, Rae, ligger med alt som har puls ettersom hun har en slags «sykdom» som gjør at hun bare MÅ ha sex (også kalt nymfomani). Nå skal den halvgamle, ensomme Lazarus «kurere» henne for tilstanden ved å lenke henne fast til huset sitt. Men til tross for at den religiøse bluessangeren påstår å ikke ha noen seksuell interesse i ungjenta, går det iallfall 40 minutter av filmen før han gir henne klær å ta på seg. I tillegg bader han henne som en liten jentunge med Bibel i hånd. Det er med andre ord liten tvil om at store deler av denne filmen handler om Ricci's sykelig tynne kropp. Med eller uten lenker. Publikum blir sittende og stirre mens Ricci uttallige ganger vrir seg i en blanding av orgasme og lungebetennelse. Noe som nesten føles som et overgrep i seg selv, særlig etter at vi får vite årsaken til Raes sexbesettelse.

Støtende plot

Hele premisset i «Black Snake Moan» er i det hele tatt nokså støtende. En kvinne må tydeligvis straffes og bli lagt i lenker av menn dersom hun skal slutte å oppføre seg som en tøyte.

Det religiøse aspektet er også problematisk. Lazarus (symbolalarm!) går rundt å messer bibelvers i det ene øyeblikket og bøtter nedpå sprit i det neste. En prest blir tilkalt når situasjonen tilspisser seg. Også kirkens mann har til tider et tvetydig blikk på den halvnakne Rae.

Jesus. For ikke å snakke om raseproblematikken. Lille, hvite, kåte, avkledde Ricci holdt til fange av store svarte Samuel. Hm.

Suger deg inn

Det merkeligste med denne historien er likevel at det er vanskelig å ikke la seg rive med. Kanskje det er Jerry Springer-effekten som spiller inn. Historien er så utrolig at man har vanskelig for å slutte og stirre. Men, mest av alt handler det om at regissør Craig Brewer (Hustle & Flow) klarer å skape en atmosfære som virkelig suger oss inn i miljøet i dette bortgjemte hølet. Musikken er suggererende og sexy. Brewer tar seg virkelig tid til å la oss komme under huden på hovedpersonene, og siste del av filmen er mildt sagt svært original.

Glitrende prestasjoner

For ikke å snakke om skuespillerprestsjonene. Ricci er som sagt perfekt som det avmagrede ludderet som oppfører seg som en gneldrende katt i løpetid. Hun knurrer, gneldrer, mjauer og sperrer opp sine uvirkelig store øyne. Samuel L. Jackson er nesten tilbake i god gammaldags «Pulp Fiction»-form der han lirer av seg det ene bibelverset etter det andre. Til og med eks-fløtepus Justin Timberlake overrasker i rollen som angstfylte Ronnie.

Som sine karakterer klarer filmen «Black Snake Moan» å heve seg et hakk etter den katastrofalt ubehagelige, overseksualiserte starten. På et mystisk vis dreier den fra det støtende til det rørende.

En svært forvirrende filmopplevelse.