Nivå-debatt med bare ett svar

Da sesongen startet, ble det i denne spalte fastslått at fotballens eliteserie manglet kvalitet. Påstanden var bygget på det som ble vist i fjor, og det lå vel en slags forhåpning i at «fotballmilliarden» snart skulle gi utslag i et sportslig løft.

Når mer enn tredjeparten av sesongen er unnagjort og vi står foran en serierunde med opptil flere toppkamper, kan det være tid for å lete etter tendenser. Er det lysning eller står fortsatt eliteserien godt plantet i fotball-Europas bakgård?

De som vender tommelen ned bør snarest få tak i videoen av kampen Brann - Lillestrøm forrige uke, skal vi tro Bertil Valderhaug i Aftenposten. Han råder oss riktignok til å slå av spilleren etter 70 minutter, men mener opplagt at norsk fotball har tatt et steg i riktig retning.

Flere skreller forrige uke

Det skrev han før eliteserielaget Sandefjord ble slått ut av cupen av 2.divisjonslaget FK Tønsberg, Rosenborg hanglet seg så vidt videre etter ekstraomganger mot 3.divisjoinslaget KIL/Hemne, og topplagene Brann og Lillestrøm viste seg frem i sjaber forfatning i helgens serierunde.. Det fikk Esten O. Sæther i Dagbladet til å oppsummere med at det «ikke er toppfotball som spilles i Tippeligaen for tida.»

Selv fra en mann som kvier seg for å bruke nyansene mellom svart og hvitt i sine analyser, er dette hard kost. Han avviser at vanskelighetene til de beste lagene skyldes en jevn nivåøkning hos hele ligaen. Dette er i følge Dagbladets mann en bløff som så altfor mange nå ser.

Jeg er ikke så sikker på at så mange ser denne bløffen. Dessuten er det for tidlig å fastslå at Esten O. Sæther har rett. De ti første serierundene har faktisk gitt en del positive overraskelser. På gode dager er Brann et fantastisk godt fotballag, og enkelte av Rosenborgs nyervervelser har gitt norsk fotball en ny dimensjon. På Nadderud har Stabæk – nærmest i det stille – fortsatt å bygge et fotballag som så definitiv er unorsk og spennende.

I kveld spiller Stabæk toppkamp mot et lag det slett ikke har vært stille rundt. Mikset med kontroversielle episoder har Viking klatret oppover tabellen – med Peter Ijeh som som bekrefter statusen som måljeger helg etter helg.

Total mangel på stabilitet

Mest slående er likevel den totale mangelen på stabilitet. Branns nedtur mot Lyn er det tydeligste eksemplet, men tendensen er klar over hele linjen. Vi kan derfor komme til å havne i samme situasjon som i fjor; at den norske eliteserien er den jevneste i Europa. Det er ikke noe kvalitetstegn så lenge de beste ikke evner å hevde seg i – ja, nettopp Europa.

For det er der – og bare der – diskusjonen om nivået på norsk fotball blir noe annet enn synsing. Får vi Rosenborg til Mesterligaen og et par lag til 2.runde i UEFA-cupen, er norsk fotball i fremgang. Det skal ikke så mye til for å gjøre det bedre enn i fjor. Spesielt opplevde vi direkte pinlige prestasjoner av Vålerenga og Brann. Oslo-klubben ble stoppet i mesterligakvalifiseringen mot tsjekkiske Mlada Boleslav , mens Brann røk ut av det svenske 1.divisjonslaget Åtvidaberg Man nådde på sett og vis bunnen i 2006.

Fire lag representerer Norge

I år skal Rosenborg ut i Mesterliga-kvalifisering, mens Brann, Vålerenga og Lillestrøm skal spille i kvalifisering til UEFA-cupen. Det hviler et stort ansvar på de fire. Det vil jo være for ille om Sæther i Dagbladet og andre har rett i påstanden om at det ikke spilles toppfotball i Norge for tiden.

Nettopp internasjonal matching er nødvendig for å skape den ønskede utviklingen. I så måte er det urovekkende at norske lag ikke ønsket å være med i Intertoto-cupen denne sommeren. Det kunne ha gitt ytterligere et norsk lag i UEFA-cupen, men fremfor alt internasjonal matching. Tett kampprogram kan oppfattes som en relevant unnskyldning, men i så fall må det virkelig gjøres noe med det norske seriesystemet.

Plassen i Intertoto-cupen gikk i stedet til et lag fra Andorra – for hvem kan si nei til internasjonal matching!

Les flere analyse om idrett på www.sportsanalyse.com

Les flere kommentarer fra Dag Vidar Hanstad her