Fanget hjemme i 11 år og 238 dager

Fanget hjemme i 11 år og 238 dager
Fanget hjemme i 11 år og 238 dager

På sin 62 års dag har Burmas demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi sittet til sammen 11 år og 238 dager i husarrest. - Utsiktene umiddelbart er ikke gode, mener lederen for Den norske Burmakomité.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En representant for burmesiske kvinner i Norge holdt appell på dagen som både er Aung San Suu Kyis bursdag og den burmesiske kvinnedagen. (Foto: Leni Aurora Brækhus)En representant for burmesiske kvinner i Norge holdt appell på dagen som både er Aung San Suu Kyis bursdag og den burmesiske kvinnedagen. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

I Norge ble bursdagen markert foran Stortinget i Oslo, med appeller og bursdagssang.

(Klikk på bildene for full størrelse.)

Aung San Suu Kyi må selv feire dagen, som som også er Burmas kvinnedag, helt isolert i sitt hjem i Rangoon, der hun har vært fange i lange perioder. Til sammen har hun sittet 11 år og 238 dager i husarrest siden 1989.

- Hun må ha en vilje til innsats som er helt utrolig, og nesten umulig for oss å forstå, sier lederen for Den norske Burmakomité, Harald Bøckman, om bursdagsbarnet og Nobels fredsprisvinneren.

Til tross for at hennes parti vant valget i 1990 suverent, har hun aldri fått sjansen til styre Burma. Militærjuntaen beholder sitt jerngrep og slår hardt ned på opposisjonen i landet.

Utsiktene ikke gode

I mai i år bestemte juntaen seg for å forlenge fredsprisvinnerens husarrest med ett år, som så mange ganger før. Samtidig har den tidligere så fattige militærjuntaen begynt å hente inn inntekter fra olje og gass.

- Det har blitt det jeg kaller et oljedespoti, og utsiktene umiddelbart er ikke gode, sier Bøckman til ABC Nyheter.

Frammøtte på markeringen signerer en banner som skal sendes til Aung San Suu Kyi. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Frammøtte på markeringen signerer en banner som skal sendes til Aung San Suu Kyi. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

- Men teknologien er i ferd med å motarbeide juntaen, sier han og forklarer at budskapet fra opposisjonen når folk i Burma til stadig større grad, gjennom radio- og TV-sendinger og internettsider laget av eksil-burmesere.

Det internasjonale samfunnets rolle må være å legge press på landene i regionen som samarbeider med Burma, som India, Kina og Thailand, mener Bøckman.

Stor interesse i Norge

150 ballonger ble sluppet under markeringen med ønsker fra de fremmøtte om løslatelse av alle politiske fanger i Burma. (Foto: Leni Aurora Brækhus)150 ballonger ble sluppet under markeringen med ønsker fra de fremmøtte om løslatelse av alle politiske fanger i Burma. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Selv om de fleste fremmøtte ved markeringen i Oslo er eksil-burmesere, mener Bøckman at det norske folk er engasjert og interessert i Aung San Suu Kyi og situasjonen i hjemlandet hennes:

- Det merker vi gjennom arbeidet vårt. Vi trenger aldri å forklare noe, alle vet hva det dreier seg om, og det er en sak som alle er enige i.

- Det mangler ikke på interesse, men vi må arbeide for å holde saken på dagsorden, sier han.

Suu Kyi som er inspirert av Martin Luther King og Mahatma Gandhi og deres filosofi om ikke-vold, vant Nobels fredspris i 1991. Men hun har ennå ikke fått vært i Norge for å holde Nobel-foredrag.

I dag er det omkring 1.600 burmesere i Norge, og i løpet av 2007 vil tallet stige til cirka 1800. Mange av disse er aktive i arbeidet for løslatelse av politiske fanger i hjemlandet.

(Foto: Leni Aurora Brækhus)(Foto: Leni Aurora Brækhus)


(Foto: Leni Aurora Brækhus)(Foto: Leni Aurora Brækhus)


Personvernpolicy