Handsome Furs: «Plague Park» (Sub Pop/Tuba)

Fint lite

<p Handsome Furs har laget et album med minimalistisk, vemodig og fin popmusikk.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Handsome Furs består av Dan Boeckner fra Wolf Parade og forloveden hans, Alexei Perry. Med kontakter som Boeckners er det tydeligvis ikke vanskelig å få ting til å skje, for debutalbumet deres ble nylig sluppet på Sub Pop, bare et års tid etter at ideen til bandet oppsto. Men evnene til duoen er også ufornektelige.


«Plague Park» er rett og slett en samling vevre, vemodige poplåter. Fokuset er på stemmen til Boeckner, med spinkelt komp fra trommemaskiner, gitar og synth. Et så strippet lydbilde gjør jo at låtene blir veldig nakne og stiller større krav til låtskriveren. Heldigvis viser Boeckner og Perry seg som svært talentfulle og består denne prøven med glans. Sangene er ganske enkle, men melodiene er flotte og det er noe storslagent over de rene, klare linjene som paret tegner.

Kombinasjonen av elektroniske trommemaskiner, akustiske instrumenter og Boeckners sangstil gjør at «Plague Park» låter moderne og tradisjonelt om hverandre. Det er urbant og ruralt på en gang. Det har elementer fra moderne indie som Arcade Fire og Modest Mouse, men har også tydelige spor av country og americana. Det kan faktisk låte litt som en hybrid av Woven Hand og Beck anno «Sea Change».

Samtlige av albumets ni låter er gode, men enkelte er ekstra fine. «Sing! Captain» er trolig den beste, der den rolig og gyngende veksler mellom lavmælte partier og angrep av gitarer og elektronisk støy, med en fin melodilinje hele veien. «Hearts of Iron» er en annen av favorittene mine. Den er ganske monoton og manende, men er stemningsfull og veldig fin. Den trommeløse «The Radio's Hot Sun» avslutter albumet på vemodig, men flott vis.

Det er imidlertid ikke enkeltlåtene som gjør at jeg liker denne plata så godt, det er snarere den helhetlige følelsen. «Plague Park» er jevnt bra hele veien, og er stilsikker uten å bli for lite variert. Jeg vet ikke om Boeckner og Perry var ute etter å bevise at less is more med dette albumet, men det gjør de godt på vei. Finfin skive!

Karakter: 8 av 10

Personvernpolicy