Geografi mer pop enn sex

Over halvparten av de mest leste artiklene i den engelske utgaven av Wikipedia dreier seg om underholdning og seksualitet, ifølge en ny studie av den amerikanske forskeren Anselm Spoerri.

Nettleksikonet kritiseres ofte for å ha en overdreven dekning av TV-serier, musikk og annen popkultur på bekostning av mer seriøse emner. Spoerris undersøkelse bekrefter inntrykket. Derfor er det overraskende at det er helt andre typer stoff som dominerer på topplisten til bokmålsutgaven av Wikipedia. Det viser en sammenligning ABC Nyheter har gjort.

Ibsen foran Lene Alexandra

Artikler om geografi er suverent mest til stede i listen over de hundre mest leste sakene på norsk Wikipedia i mars, april og mai i år. 44 prosent av artiklene var om geografi. Spoerri fant 12 prosent geografiartikler på topp 100 i den engelske utgaven.

Til og med kunst og kultur kommer i den norske utgaven høyere enn artikler om underholdning (se figur). Henrik Ibsen og Knut Hamsun scorer høyere enn Lene Alexandra. Interessen for sex og porno er også laber i norske Wikipedia sammenlignet med den engelske utgaven.

Finner ikke kjendisene?

Men lengter virkelig det norske publikum etter å friske opp geografikunnskapene fra skoledagene, mens man internasjonalt fråtser i såpeoperaer og porno? Det virker lite sannsynlig, mener universitetslektor Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo.

- Jeg tror i alle fall ikke at det norske folk er mye mer faktaorientert og mindre underholdningssultne enn verden for øvrig. Det er en grunn til at Se og Hør selger bedre enn Morgenbladet, sier Hannemyr.

Nettavisenes lister over mest leste artikler synes å gi ham rett. Gode, gamle tabloidslagere som krim, sex og kjendiser er gjengangere der.

Forklaringen må altså søkes andre steder. Hannemyrs inntrykk er at mange av de som bidrar til norsk Wikipedia er genuint opptatt av den leksikalske kvaliteten. Den engelske utgaven har et mye større tilfang av bidragsytere med mye mer sammensatte interesser, antar han.

Tok geografien først

Sammensetningen av artikler har trolig betydning, mener også Wikipedias pressetalsmann i Norge Chris Nyborg. Han peker på at antallet artikler i bokmåls-Wikipedia er mye lavere enn i den engelske - for tiden 115.000 mot 1,8 millioner. For å komme opp på et anstendig nivå, har det norske fellesskapet av bidragsytere konsentrert seg om det klassiske leksikonstoffet først.

- Geografiartikler har ligget høyt på lister over artikler man bør ha på plass. Det å kalle seg leksikon uten å ha artikler om alle verdens land, det blir litt dumt, sier Nyborg.

I dag er geografi og historie forholdsvis godt dekket, ifølge Nyborg. Innen vitenskapelige emner der fagkunnskap kreves for å kunne skrive gode artikler, mangler det fortsatt mye.

Musikkinteressen øker

Men det er ikke slik at bokmåls-Wikipedia er blottet for underholdning og populærkultur. Nyborg anslår for eksempel at leksikonet har mye om nyere norske band og film. Faktisk har brukere opprettet artikler om så mange obskure band at Wikipedia-administratorene har sett seg nødt til å formulere kriterier for hva slags grupper som fortjener en leksikonartikkel.

Kjendiser fra reality-programmer på TV er en annen type stoff hvor man har innført begrensninger. Vinnere er greit, men alle som noensinne har vært med i et slikt program behøver ikke å få en egen artikkel i Wikipedia, mener Nyborg. Slike avgjørelser tas etter egne prosedyrer for debatt og avstemning blant de særlig aktive Wikipedia-brukerne.

Finner engelske artikler først

En svært stor andel av Wikipedias brukere lander i leksikonet etter først å ha søkt etter informasjon hos Google eller andre søkemaskiner. Det kan dreie seg om så mye som sju av ti brukere.

Symbiosen mellom Google og Wikipedia er særlig tydelig. Spoerris undersøkelse viser også dette. Hele 87 prosent av artiklene på Wikipedias topp 100-liste finnes igjen blant de tre første treffene i Google, når man bruker artikkelnavnet som søkeord.

Sammensetningen av søkeresultatene kan også bidra til å forklare den "høyverdige" profilen på den norske topp 100-listen, tror Chris Nyborg. Den som søker etter informasjon om ikke-norske kjendiser og artister, kan ofte få treff på engelskspråklige sider først, mens treff i norske Wikipedia kommer langt ned på listen.

Altså kan det godt tenkes at bokmålsutgaven har en artikkel om en utenlandsk underholdningsartist, men den blir ikke funnet. Som kjent er det de færreste som klikker seg flere sider bakover i søkeresultatene. Et eksempel på dette er artikkelen om en Hollywood-stjerne som Gwyneth Paltrow . Men det finnes også eksempler på det motsatte. De norske artiklene om Paris Hilton og Brad Pitt kommer i skrivende stund begge høyt opp på trefflisten både i Google og Kvasir.

Visuelt fattig

Chris Nyborg peker på enda et par forhold som bidrar til at norske Wikipedia trekker få lesere på kjendisjakt: Engelsk Wikipedia har som oftest flere fotografier og videoer enn den norske utgaven. Og innen geografi vil man ofte søke på ord som har spesifikt norsk stavemåte, som for eksempel Skottland. Da filtreres selvsagt engelske treff automatisk vekk.