Rekordhysteriet på Bislett fortsetter

52 verdensrekorder er satt på Bislett. Løpere som Sebastian Coe, Steve Ovett, Steve Cram, Ingrid Kristiansen og ikke minst Haile Gebrselassie har fått frem Bislettbrølet. Også spydkasterne Terje Pedersen, Jan Zelezny og Trine Hattestad har gitt store øyeblikk.

Hattestads rekord ble satt i 2000. Noen uker før hun tok OL-gull i Sydney, kastet hun 69,48 meter.

Men så var det stopp. Det ble ikke flere rekorder på det gamle Bislett, og på den nye arenaen har man ikke lykkes på to Golden Leauge-stevner. Nå satser man igjen, og har gått helt til topps i friidrettshierarkiet med et kjempesterkt – og kostbart – felt på 100 meter for menn. Asafa Powell skal være i stand til å sette verdensrekord , men det spørs om temperaturen er høy nok i Oslo klokken 21.30 i kveld.

Skuffelse uten rekord?

Forventningene om rekord vil likevel gi et snev av skuffelse blant de 13-14000 tilskuerne på Bislett hvis Powell skulle løpe på 9.97 eller 10.03. Det er egentlig synd, og forteller litt om hvordan friidretten ikke har klart å fjerne seg fra jaget etter rekorder. Lars Gilberg i Vårt Land har beskrevet dette svært presist. I en kommentar for noen år siden omtalte han rekordfokuset som en forbannelse for friidretten: «Rekordidrettene har en innebygd umulighet: De krever grenseløs vekst innenfor et begrenset system.»

Gilberg kritiserte spesielt Svein Arne Hansens regi på Bislett Games, der fartsholdere i alle løp har hatt som oppgave å dra dyrt innkjøpte stjerner til rekord. Til tross for Hansens bruk av sjekkhefte, og hjelpen fra publikum, har «49 av 50 forsøk vært dømt til å mislykkes.» Og da trekker Gilberg konklusjonen at publikum sitter igjen med en følelse av at de bivånet en fiasko.

Dopede utøvere ødela

Som stevnearrangør vil Hansen gjerne ha verdensrekorder. Når disse nærmest har uteblitt, skyldes det at «rekordene som ble satt på 80- og 90-tallet er umulige å slå, fordi de var satt av dopede utøvere», for å bruke hans egne ord i et NRK-intervju for noen år siden. Det var spesielt den systematiske, og etter hvert dokumenterte, doping i Østblokka som gjorde det nesten umulig å slette en del rekorder.

Hansen, som fortsatt er Bislett-general, men også president i Norges Fri-Idrettsforbund og visepresident i det europeiske friidrettsforbundet, jobber fortsatt med å få slettet verdensrekorder satt før 2000. På den måten vil dagens utøvere slippe å bli sammenlignet med resultater oppnådd på grunn av juks, og det vil ikke minst bli lettere å selge friidretten.

I mellomtiden trøster man seg med rekorder i temmelig ferske idretter. Stavsprang for kvinner er en slik øvelse, og Jelena Isinbajeva har vært en flittig bidragsyter. Før kveldens stevne, der det ligger en fet rekordbonus og venter på henne, bidrar den russiske kvinnen igjen til heve forventningene med å si at hun har fem meter inne. Det er i så fall bare én centimeter bak hennes egen verdensrekord fra VM i Helsingfors i 2005.

Trenger ikke rekorder

I kveld kommer nok speakeren på Bislett til å ta frem rekordskjema noen ganger. Det er likevel andre forhold som bør trekkes inn når suksessfaktoren for dette stevnet og friidretten generelt skal vurderes. Det vil blant annet handle om å skape dueller, ha konkurranseformer som fenger (Golden League er et bra konsept), samt å sikre seg at de beste stiller til enhver tid (det amerikanske mesterskapet hindrer det på Bislett).

Også må publikum etter hvert kunne føle seg litt mer trygge på at den beste utøveren vinner – ikke den som har det mest kyniske medisinske støtteapparatet. Der ser det ut til at friidretten har tatt et langt steg med et antidopingarbeid som har innhentet blant annet amerikanerne. På sikt vil man tjene på denne holdningen – selv om Bisletts skryteliste med verdensrekorder ikke vokser like fort som før.

Les mer om idrett på www.sportsanalyse.com

Les flere kommentarer fra Dag Vidar Hanstad her