Rihanna: «Good Girl Gone Bad» (Def Jam/Universal)

Overraskende bra

Det er sjeldent jeg nærmest har bestemt meg for ikke å like en skive, for så å bli overbevist om at det faktisk er jeg som burde ta av meg hatten og eventuelt spise den.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rihanna er en slags moderne hiphip-idol-vinner. 19- åringen fra Barbados er dritvakker og kan irriterende nok bære mye mer enn en tone.

Jenta ble plukket opp av mogul/Gud Jay-Z i en slags talentkonkurranse, og skal visstnok ha klart det nærmest uforståelige - nemlig å gjøre Beyonce sjalu. Talentfulle sladrekjerringer i hele verden sier at Beyonces siste «Ring The Alarm» er myntet på den unge jenta fra solskinnsøya.

Men - et vakkert utseende og «riktige» venner/sjefer er ikke alltid nok, noe Rihanna viste på både «Pon The Replay», og fjorårets «A Girl Like Me» som jeg virkelig aldri ville unne min verste fiende. En forferdelig skive der det virket som om plateselskapet hadde skjønt at de måtte smi mens det var varmt, for sommeren kom på ingen måte til å vare til jul.

Forventningene til «Good Girl Gone Bad» var dermed nærmest fraværende lave, men jeg må si at jeg sitter igjen og er imponert. Rihanna har vokst, og det i en utrolig positiv retning. Hun er ikke en stor vokalist, men har en utrolig kul stemme. Og med den mer harde og rocka stilen på R&B'en faller alt på plass.

Det er ikke til å komme utenom at det er brukt et sample av Michael Jacksons «Wanna Be Startin' Something». «Messing with perfection» er aldri optimalt, for det innebærer jo gjerne å sample - altså å «låne» små biter fra andres låter - fra de store - som nettopp Michael Jackson, Madonne, Prince, Abba, Marvin Gaye og så videre. Men på «Don't Stop The Music» funker det faktisk, og jeg blir nok en gang positivt overrasket. Det samplet hører liksom hjemme i låta, og er med på å underbygge stemningen hun lager.

Selv om «Good Girl Gone Bad» ikke er smekkfull av sterke enkeltlåter, er det et album langt over gjennomsnittet i sin sjanger. Duetten med NeYo kunne selvsagt vært litt mer original, rytmene er nærmest klin like NeYos tidligere semihit «Sexy Love», faktisk til den grad at jeg er helt sikker på at den første mashupen mellom de to allerede er å få tak i før uka er omme.

Rihannas egen «Rehab» hvor Justin Timberlake har bidratt både på vokal og skrivesiden er litt kjedelig, men for all del - den er fin. «Shut Up And Drive» er en kul, litt rocka låt med drive. Og den kler stemmen hennes ekstremt godt. Jeg tipper at det kommer tre hits ut av denne skiva - småirriterende «Umbrella» med Jay-Z gjør det jo allerede veldig bra, og jeg tipper den neste hatten min på at «Shut Up And Drive» følger.

Alt i alt er dette faktisk en bra skive. Jeg skal spise den første hatten min nå.

Karakter: 7 av 10

Les andre musikkanmeldelser her.

Personvernpolicy