Girl Power à la Tarantino

Girl Power à la Tarantino
Girl Power à la Tarantino

Sexy damer som slår fra seg. «Death Proof» er dødssikker moro. Det kan du banne på.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto/Copyright:
SF NORGE

Karakter 9 av 10

Si hva du vil om Quentin Tarantino, men god smak i damer har han. Fra den dop-glade danseløven Mia Wallace i Pulp Fiction , via Kill Bills The Bride til de ekstremt heite og beintøffe jentene i «Death Proof». Her snakker vi steinharde damer som ikke sitter med foldede hender og venter på at ting skal skje. De driver filmen framover og kicker seriøst ass. Girl Power blir aldri bedre enn sett gjennom kameralinsen til Tarantino. Jeg merker at jeg koser meg hvert eneste minutt. Tarantino slukker tørsten min på ekte heltinner som slår hardere enn gutta.

Jungle Julia

I første halvdel av filmen befinner vi oss i Austin og her treffer vi den sykt langbenede DJ Jungle Julia sammen med det sexy følget sitt. Tarantino (som også dukker opp bak baren på utstedet Texas Chili Parlor) følger jentene på en tur på byen mens han lar kameraet dvele på kroppene deres som en slibrig kikker. Vi snakker lange tagninger med nærbilder av rumper og lår. Til tross for denne nærmest perverterte kameraføringen, er det aldri tvil om at disse damene er i kontroll over situasjonen. Også når de må ty til en dampende lapdance for å komme gjennom kvelden med æren i behold. Helt til det smeller iallfall.

Funnet Zoe

I del to treffer vi en litt annen type jentegjeng. Damene her virker i utgangspunktet litt mer uskyldige, noe som viser seg å være helt fullstendig feil. I Tenessee plukker tre venninner opp stuntdamen Zoe på flyplassen. Zoe Bell som i virkeligheten har vært stuntkvinne på filmer som «Kill Bill 1 & 2» er et funn av en karakter. Det er lenge siden jeg har sett noen så naturlig og samtidig så merkelig på lerretet. Det er som om en god studievenninne av deg plutselig har sneket seg inn på Tarantino-settet og endt opp i filmen. Uansett får stuntkvinnen/skuespillerinnen gode sjanser til å vise sine kunster på bilpanseret. I en forrykende biljakt får hun oss nærmest til å miste pusten. Både i del en og to av filmen blir nemlig de lekre damene forfulgt av Stuntman Mike (Kurt Russel). En kvinnehatende psyko av det gode gamle slaget.

Stilsikker

Ingenting i denne filmen er overlatt til tilfeldighetene. I «Death Proof» gir Tarantino oss nok en gang en oppvisning i stilsikkerhet og coolness. Filmen er en hyllest til amerikanske b-filmer fra 70-tallet, som var spekket med sex og vold og bar titler som skulle sjokkere. Disse filmene pleide å bli vist på snuskete lokaler som ble kalt «Grindhouses». Og Grindhouse er tittelen på verket «Death Proof» er én halvdel av. Dersom du har et snev av filminteresse har du kanskje allerede fått med deg at den andre halvdelen, «Planet Terror», er regissert av kompisen Robert Rodriguez. Opprinnelig skulle disse filmene vises sammen, men publikumssvikt i USA har gjort at man har valgt å splitte opp de to delene. «Planet Terror» kan dermed ikke nytes før i juli (mer om Grindhouse-kulturen her).

Den gode samtale

Det som slår meg hver gang jeg ser en film av Tarantino er hvor utrolig gjennomarbeidet dialogen er. Jentenes samtaler er merkelig naturlige i all sin kulhet. Ok, så er det ikke akkurat de dypeste temaene som debatteres, og noen ganger skinner det gjennom at det står en mann bak jentepratet. Likevel er det forfriskende at Tarantino våger å vie så mye av filmen til det kronprinsparet ville kalt «den gode samtalen». De lange dialog-sekvensene senker nemlig tempoet i filmen betraktelig. Dette er, etter min mening, på ingen måte en ulempe. Det gir oss snarere et pust i bakken og gir filmen en ekstra tøtsj av kvalitet.

Girls just wanna have fun

For dette er kvalitet på høyt nivå. «Death Proof» er preget av lekenhet og eleganse. Og det er nok av referanser til andre filmer som fansen vil humre godt av. Ringetonen til den ene baben er tatt fra «Kill Bill», fotmassasje som var en stor greie i «Pulp Fiction» er igjen et tema for diskusjon. Eksemplene er mange.

Noen vil hevde at Tarantino har et skrudd kvinnesyn. At han straffer sine protagonister for deres seksuelle utagering. Deler av «Death Proof» kan sikkert leses på den måten, men rent personlig følte jeg meg mest av alt oppglødd av å se disse damene slå tilbake.

- Ladies, we're gonna have some fun, sier gærningen Stuntman Mike med et ondt flir. Og det har han jaggu meg rett i.

Personvernpolicy