Er du fortsatt norsk?

Er du fortsatt norsk?
Er du fortsatt norsk?
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et merkelig spørsmål kanskje, i en spalte som handler om tv og slikt. Eller kanskje ikke?[img_assist|nid=46549|title=|desc=|link=none|align=left|width=514|height=65]

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er noen setninger man tror man aldri kommer til å skrive, og nå har jeg tenkt å røpe en av mine: «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?» Jeg beveger meg nå inn i melkesjokoladens og folkeeventyrenes verden, men svaret på spørsmålet er ganske stusselig: Du var foran tv-en!

Det kan jo umulig stemme for alle, tenker du sikkert, men jeg mener faktisk det. En tidligere kollega serverte belegget for min påstand, da han en gang sa at ingen noen gang spurte hvor han var da Oddvar Brå brakk staven. Så jeg spurte ham naturligvis.

- Jeg satt oppe i et tre rett ved siden av og så alt sammen, sa han. Utrolig, ikke sant! Greit nok, han var ikke den eneste som så «Stavbrekket» med egne øyne, men resten av nasjonen så det på tv. Mange live, og resten under repetisjonene, nyhetssendingene, sportsrevyene og ikke minst alle kavalkadene som fulgte etter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nasjonale øyeblikk

Medieforskerene Daniel Dayan og Elihu Katz er kjente for sine analyser av såkalte «Media Events». Her snakker vi om de virkelig store tv-øyeblikkene, som bryllupet mellom Diana og Charles eller mordet på John F. Kennedy. Forskerne mener at alle land har sine «defining moments» i slike «Media Events», og at disse er personlig følt hos hver enkelt av oss. Dessuten har gjerne det kollektive minnet om hendelsene nasjonalistiske undertoner. Da Oddvar Brå brakk staven er et av våre øyeblikk av denne typen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Er dette så viktig da? Ja, definitivt. På dette området har kanskje tv-mediet vært på sitt aller viktigste. Slike øyeblikk er med å gjøre nordmenn til nordmenn på godt og vondt.

Det jeg egentlig lurer på er hva som skjer nå som tv-tittingen synker vesentlig. Hvis tv-en mister betydning, hvor og hvordan skal vi da definere og redefinere oss selv som nordmenn kollektivt, for å si det litt vanskeligere enn nødvendig?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foto: Håkon Mosvold Larsen/SCANPIXFoto: Håkon Mosvold Larsen/SCANPIX

For det er ikke sikkert det blir det samme på nettet som det en gang var på tv. Kan det faktisk hende at vi trekkes tilbake til tradisjonelt tv akkurat under slike hendelser i en del år fremover? Medieforskerne ser hendelsene mindre bundet kun til tv, og mer knyttet til følelsen av å oppleve eller være vitne til samme historie.

Miras rumpetriks

Så kan nett erstatte tv når det kommer til «defining moments»? Nysgjerrigheten får meg til å kikke etter en norsk «Media Event» som har rullet ut på Internett, spesielt på web-tv. Premisset er kanskje ikke hundre prosent vanntett for funnet mitt, men jeg kom umiddelbart til å tenke på en ganske gammel sak fra Propaganda: «Miras rumpetriks ga web-tv-rekord ».

Nå kunne jeg selvfølgelig tulla videre med å blande gammelt og nytt i spørsmål som «hvor var du da Mira osv.», men det har ikke noen hensikt. Innslaget på VGtv kan vel ikke akkurat kalles noe «defining moment» i vår kollektive bevissthet. Derimot er innslaget eksponent for hva som driver og har drevet web-tv-utviklingen så langt. Tenk på hvor stor kontrasten er mellom tv’s og web-tv’s oppvektsvilkår. NRK fikk operere alene og eneveldig på tv i årtier med å bygge opp troverdighet og kompetanse. Frem til til nå har det har alltid vært knapphet i eteren som har begrenset i alle fall antallet norskspråklige konkurrenter. Slik er det ikke på nettet.

Hva er konsekvensene av alt dette? Jo da, «on demand» kommer nå, det vil vi ha. Men har vi også mistet noe på veien? Fortsettelse følger.