Tror USA blir lenge i Irak

Øverstkommanderende selv, president George W. Bush, tok i helgen pause fra gatestriden i Roma og lot seg hylle i Albania.

Det er Washington Posts medarbeidere i Bagdad som i helgen sendte hjem en rapport, hvor amerikanske generaler siteres på at de ikke tror på en snarlig tilbaketrekning fra Irak. De tror simpelthen at problemene ikke er løst innen Bush går av som president januar 2009.

Dette er i strid med valgløftene til den ledende kandidaten til å etterfølge president Bush i Det hvite hus, Hillary Clinton. Hun hevder at hun vil trekke styrkene ut av Irak. Et langvarig nærvær i landet er også i strid med det som hittil har vært regjeringens planer.

Regjeringens første estimat var å redusere antall soldater til 30.000 allerede ved utgangen av 2003 – samme år som invasjonen fant sted. I dag er det cirka 150.000 amerikanske soldater i Irak.

USAs generaler tror landets styrker blir stående lenge i Irak. Likevel ble president Bush hyllet som en frihetshelt i gamle kommunistland. Foto: Scanpix

Frihetshelt i Albania

Selv tok George Bush som den første amerikanske president en tur til den gamle kommuniststaten Albania søndag (og Bulgaria mandag), og gikk således over i historiebøkene. I skarp kontrast både til protestene og gateslagsmålene ved G8-møtet i Roma og kritikken på sin politiske hjemmebane i USA, opplevde Bush å bli hyllet som frihetshelt og fredsskaper i Albania.

En av avisene i hovedstaden Tirana skrev endog på sin første side: «Vær så snill og okkuper oss». Landets postvesen utga eget frimerke på grunn av det sju timer lange besøket, og gaten foran parlamentsbygningen har fått nytt navn: «George Bush Street».

«Stolt over å være partner» sto det på bannere langs veien, og landets politiske ledere lovet Bush å stå entusiastisk sammen med ham i kampen mot internasjonal terrorisme, som er uttrykket Bush bruker om krigen USA fører i Irak.

Ledende offiserer

Washington Post baserte seg på flere enn 20 intervjuer da de søndag presenterte hva ledende offiserer i de amerikanske styrkene i Irak mener om hvor lenge de kommer til å være der.

Alle er inneforstått med at antall amerikanske soldater vil bli sterkt redusert fra midten av neste år, slik at cirka 50.000 soldater kan reise hjem i løpet av første halvdel av 2009. Da vil det ennå være 100.000 amerikanske soldater igjen i Irak. Spørsmålet er hvor mye mer styrken vil bli redusert, og hvilke oppgaver amerikanerne da vil forlate.

Avisen antar, på bakgrunn av intervjuene, at det kanskje vil måtte bli igjen 40-50.000 soldater. Blant dem tenker offiserene seg cirka 20.000 soldater i en sikkerhetsstyrke rundt den irakiske regjeringen og dens amerikanske rådgivere. I tillegg vil det være nødvendig med en rådgivnings- og opplæringsenhet på 10.000 soldater og en forsynings- og logistikkenhet i samme størrelse. I tillegg tenker de seg amerikanske, sivile rådgivere som skal utføre forskjellige oppgaver for de irakiske myndighetene.

Regjeringen er enig

Offiserenes tanker er også knyttet opp til bemerkninger fra regjeringshold i Washington, der presidentens talsmann Tony Snow nylig tenkte høyt og minnet om hvordan amerikanske styrker har oppholdt seg i Sør-Korea helt siden Korea-krigen sluttet for 54 år siden.

Forsvarsminister Robert Gates sa også at han ser for seg en sterk reduksjon av styrkene, ikke en fullstendig tilbaketrekning.

Størrelsen på det amerikanske engasjement i Irak anskueliggjøres ved at det vil ta minst et år å trekke styrkene ut. Det ville kreve minst 3000 store kolonner for å få styrkene ut av landet, langs den eneste veien som går gjennom det sørlige Irak og til Kuwait. I tillegg til selve kolonnene, vil det kreve et større militært engasjement med materiell og soldater for å beskytte de styrkene som trekker seg ut.

Prøveballonger

Om planleggingen starter nå, enten det blir full tilbaketrekning eller fortsatt engasjement med redusert styrke, må velgerne snart få vite hva regjeringen bestemmer seg for. Ved presidentvalget i 2008 bør kandidatene vite hva de har å forholde seg til i Irak, og de amerikanske velgerne bør vite hva de stemmer for eller imot.

Det er ikke urimelig å tro at antydningen både fra presidentens talsmann, forsvarsministeren og nå offiserene i Irak kan være prøveballonger som sendes ut for å teste mottagelsen av et kommende strategiskifte i Irak: Tilbaketrekning av hovedstyrken, men en gjenværende styrke på cirka 1/3 av den nåværende, som blir i flere år.

Det er de politiske beslutningene i Washington som vil bestemme krigsutviklingen i Irak og nettopp bli valgets store stridsemner.

Illustrasjons- og front-foto: Scanpix