Paul McCartney:«Memory Almost Full» (Hear Music/Universal)Ja, vi elsker denne mannen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Jeg husker fortsatt hvor stort det var for venninnene mine å se gutta i Big Bang da vi var yngre. En av bestevenninnene mine sparte til og med på en tom vannflaske trommisen kastet ut - i nesten tre uker. Nå bor jeg sammen med den samme trommisen, og jeg hadde forlengst glemt at venninnen min var så gal etter han for knappe ti år siden.
Men da de nylig møttes i bursdagen min, skjønte jeg at å ha en samtale med han betydde like mye for henne som en ny Macca-skive gjør for meg. Selv om det kanskje er en god del år siden han egentlig var på topp.
Man har en tendens til å huske alt som har skjedd de siste to årene, og glemme resten. Med andre ord vil generasjonen under meg, for eksempel huske Maccas skandaler, at han giftet seg og fikk barn med en nærmest benløs eks-stripper, skillsmissen, de stygge ordene og ikke minst den voldsomme offentlige skittentøysvasken og pengekrigen. Men jeg husker Wings. Jeg husker da han og Michael Jackson fortsatt var venner, jeg husker «Say, Say, Say» og «The Girl Is Mine».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJeg husker hvordan de voksne alltid ble rørt da jeg satte på «Drive My Car» og sa det var favorittsangen min. Jeg husker at broren min og jeg lagde nudler med curry etter å ha sett en lang dokumentar om Beatles da de dro til India. Jeg husker at Macca har røyka seg fjern med fattern til Norah Jones og klimpret i vei under sola. Denne skiva føles litt som å få det man alltid har ønsket seg. Har det skjedd med deg noen gang? Det ER og blir et slags antiklimaks, uansett hvor glad man i utgangspunktet er, ble eller var. Det er noe uvirkelig over det å få en sånn plate i hånden, store helter er døde de, eller tilbaketrukket, eventuelt i en eller annen fullstendig ødeleggende rettsak. Man begynner nesten å tvile på om han virkelig er en helt. Pøh. Så klart han er!
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBlant favorittene kommer den litt folkpopaktige «Dance Tonight» som også minner mistenkelig om «Kanskje Kommer Kongen», og som er i klassisk Macca-stil. Han leker seg med flere arter av popsjangeren på skiva. Det sier seg nesten selv at man sjelden KAN lære en gammel hund nye triks, men til tross for at dette albumet kanskje ikke er spekket med «Instant Classics», så lyder det som det skal og mere til.
Artikkelen fortsetter under annonsenMisforstå meg rett: McCartney lager fortsatt låter som sniker seg inn i hodet ditt med en eneste gang og som muligens aldri vil slippe ut igjen. Det er kanskje det han mener med «Memory Almost Full», at han etter så mange år som artist og låtskriver har fylt opp hodene våre med låter vi alltid vil synge med på.
Vi glemmer ofte at de store fortsatt er størst, og at de gamle rett og slett har levd litt lenger. Macca er en stayer, men det hadde i alle fall ikke jeg glemt!
