Staten tar ikke regningen
Staten tar ikke regningen
Rektor må avgjøre om skolen får helsespillet maskindans. Djupedal tar ikke regningen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta:
Dansemattefenomenet «Dance Dance Revolution» (DDR) oppsto i Japan på 90-tallet. Den første spillmaskinen kom til Norge i 2001.
Maskindans ligner aerobic og går i korthet ut på at deltakerne står hver sin matte med fire piler. Foran dem står det en TV som mattene er koblet til. TV-en viser hvilke piler deltakerne skal tråkke på til enhver tid. Musikken runger fra høyttalerne i takt med pilene. Jo flinkere du er til å følge rytmen og treffe de rette pilene, jo flere poeng får du.
Maskindans ble registrert som egen idrett i Norge våren 2004, og ble dermed verdens første dataspill som kan omtales som en offisiell idrett. Samme året ble NM i maskindans arrangert for første gang.
Etter et pilotprosjekt i West Virginia USA, vedtok delstaten å innføre «Dance Dance Revolution» på alle de 157 ungdomsskolene i delstaten.
Som første skole i Norge tok Vear skole i Stokke i bruk maskindans i undervisningen. Nå foreligger en rapport som viser at resultatene var oppsiktsvekkende positive.
I 2006 var det 10 maskindansklubber med til sammen cirka 200 aktive maskindansere i Norge.
En rapport fra EU som kom i slutten av forrige måned, viser at 27 prosent av menn og 28 prosent av kvinner i Europa lider av overvekt eller fedme.
Over fem millioner barn i Europa har et problem med overvekt.
Foto: Leni Aurora Brækhus
I går skrev ABC Nyheter om dataspillet maskindans som skal få ungdommen i aktivitet og forebygge fedme.
Et pilotprosjekt ved Vear skole som har tatt spillet i bruk i undervisningen, kan vise til meget positive resultater. I tillegg til fysisk effekt av trening har enkelte elever blant annet fått bedre lese- og skriveferdigheter.
På en pressekonferanse torsdag la organisasjonen BarneVakten, med støtte fra idrettspresident Tove Paule og Landsforeningen for Overvektige, fram krav om at maskindans må inn i alle norske skoler - på statens regning.
Kunnskapsminister Øystein Djupedal var for et års tid siden med på en utprøving av dansemattene, og uttalte da at det var en morsom aktivitet som fremmer fysisk fostring.
Men staten tar likevel ikke regningen, opplyser hans departement:
- Det er kommunene som skoleeiere som har ansvaret for finansieringen av grunnopplæringen. Det gjelder også alle læremidler, enten vi snakker om skolebøker eller annet utstyr, sier informasjonssjef ved Kunnskapsdepartementet, Egil Knudsen, i en kommentar til ABC Nyheter.
- I forhold til kroppsøving er det dermed også kommunene som har ansvaret for det utstyret som er nødvendig, for å utøve dette på en god og fornuftig måte.
- Det er helt uaktuelt for departementet å pålegge skoleeiere å bruke en type utstyr til fysisk fostring fremfor andre. Dette er etter Opplæringsloven helt klart et lokalt ansvar og dermed også en lokal avgjørelse, sier Knudsen.
Prislappen på et basissystem til 6-8 spillere er på i overkant av 100.000 kroner, i tillegg kommer utgifter til skjerm, projektor og lydanlegg. Samlede kostnader for alle de 3300 norske grunnskolene blir i overkant av 165 millioner kroner.
