«Svartinger ut av Russland!»

«Svartinger ut av Russland!»
«Svartinger ut av Russland!»

Samuel Newhouse lå sammenkrøket og forslått, men hørte voldsmennenes stemmer:«Svartinger ut av Russland!»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABC Nyheter-St. Petersburg: - De slo og sparket meg til jeg var helt ødelagt. Da de så seg ferdige, forlot de meg liggende på gata, forteller Samuel Newhouse (21) fra Boston.

Han er en av mange nykommere til St. Petersburg, som har fått merke rasismen på kroppen.

Lamzer Samba (28) ble skutt og drept høsten 2006. På åstedet la gjerningsmennene igjen en pistol med hakekors på. Foto: Alexander Belenky.Lamzer Samba (28) ble skutt og drept høsten 2006. På åstedet la gjerningsmennene igjen en pistol med hakekors på. Foto: Alexander Belenky.

Amnesty International har lenge vært svært bekymret for utviklinga innen rasistisk motiverte angrep og mord i Russland. Ifølge rapporter fra organisasjonen, skjer det notorisk angrep på utenlandsstudenter i Newhouses studieby, St. Petersburg.

Det var en kveld august i fjor at den jødisk-amerikanske studenten gikk langs hovedgata sammen med en kanadisk kamerat. Foran dem gikk en gruppe med høylytte gutter.

Samuel Newhouse (21) har selv opplevd den rasistiske volden på kroppen. Foto: Maja Hauan.Samuel Newhouse (21) har selv opplevd den rasistiske volden på kroppen. Foto: Maja Hauan.

- Idet vi gikk forbi dem, grep de tak i meg, slengte meg i bakken, og slo og sparket løs på meg i flere minutter. Jeg snakket ikke så godt russisk da, men nok til å skjønne da de ropte: «Svartinger ut av Russland». Jeg var i sjokk etterpå og fryktelig redd for at de skulle komme tilbake. Jeg er fortsatt redd for å gå på gata alene på kvelden, forteller Newhouse.

- Jeg tror dette kunne endt enda mye verre hvis ikke jeg hadde vært sammen med kompisen min, sier han alvorlig. Hans hvite, blonde kamerat, rørte de ikke.


- Rasistisk vold er dagligdags

Bare litt over en måned etter Sam Newhouses mareritt-kveld, ble en asiatisk-amerikansk klassekamerat av Newhouse jaget med kniv av en gruppe høyreekstremister. Han kom seg unna i siste liten, og fikk låst seg inn i leiligheten sin. En halvtime etterpå, i samme område, ble den indiske medisinstudenten Nitesh Kumar Singh brutalt drept med kniv av nazi- sympatisører.

En høyreekstrem ungdom angriper antirasister under en demonstrasjon 4. november 2006. Foto: Reuters, Alexander Demianchuk.En høyreekstrem ungdom angriper antirasister under en demonstrasjon 4. november 2006. Foto: Reuters, Alexander Demianchuk.

I St. Petersburg meldtes det i 2004 om så mange som 800 angrep på ikke-russiske, skriver Amnesty i sin rapport «Russian Federation - Violent racism out of control», som kom ut i fjor.

- Det finnes ikke en afrikaner her i byen som ikke har blitt utsatt for verbale eller fysiske angrep knyttet til rasehat, forteller leder for African Union i St. Petersburg, Ali Nassor.

- Når sist gang jeg ble forsøkt angrepet var? La meg tenke... det var vel for ti minutter siden, det! Jeg gikk over gata og en fyr dyttet meg inn i en parkert bil, og prøvde å slå til meg. Heldigvis var han full og bommet.

Slike ting er så hverdagslige at jeg nesten ikke tenker over det lengre, forteller Nassor.


Grusom drapsbølge

I mars 2006 ble en syv år gammel jente knivstukket av en gjeng «skinheads», like utenfor huset sitt i St. Petersburg. Lillian, som hun het, hadde mor fra Russland og far fra Mali. Heldigvis overlevde Lillian, og ble skrevet ut av sykehuset en uke etterpå.

Dette skjedde bare en måned etter at ei ni år gammel jente fra Tadsjikistan ble drept i samme by, også av høyreekstremister. Bare to uker etter at lille Lillian ble angrepet, ble en afrikansk mann skutt og drept. Ved den døde kroppen lå det igjen en pistol med hakekors.

Antifascisten Timur Kacharava, en 20 år gammel filosofistudent, ble drept i 2005. Vennene hans mener drapet var godt planlagt, og hadde et profesjonelt snitt til seg. Grafittien på veggen lover at han aldri skal bli glemt. Foto: Alexander Belenky.Antifascisten Timur Kacharava, en 20 år gammel filosofistudent, ble drept i 2005. Vennene hans mener drapet var godt planlagt, og hadde et profesjonelt snitt til seg. Grafittien på veggen lover at han aldri skal bli glemt. Foto: Alexander Belenky.

Fra september 2005 til samme måned i 2006, ble hele seks mennesker med afrikansk bakgrunn drept av nazi-sympatisører i St. Petersburg, i følge African Union.

Den afrikanske foreninga anslår at det er rundt 3000-4000 mennesker med afrikansk opprinnelse i byen med rundt fem millioner innbyggere.

Dmitry Subrovsky er leder av avdelinga for inter-etniske forhold, og fakultetssjef for menneskerettighetsprogrammet på Det europeiske universitetet i St. Petersburg.

- Fra de offisielle tallene kan vi lese at det gikk en grusom bølge av rasistisk motiverte drap gjennom St. Petersburg, fra september 2005 til ett år etterpå. Myndighetene rapporterte om ni hat-drap på ikke-russiske i løpet av året, forteller Dmitry, og legger til at mørketallene er store. Ifølge han er det faktiske tallet i perioden, 30 drepte.

- En vesentlig andel av de som har blitt drept, er ulovlige immigranter. Og slike mord regnes ikke med.


Passive myndigheter

Dmitry Dubrovsky blir ofte brukt som fagmann i rettssaker knyttet til rasistiske handlinger, og mener høyreekstremister ofte slipper unna med forferdelige handlinger, rett og slett fordi etterforskerne er redde for å åpne sak mot dem.

28. januar marsjerte nasjonalister i St. Peterburgs gater. Helt åpentlyst hilste demonstrantene på nazi-maner, under beskyttelse fra det lokale politiet. Foto: Alexander Belenky.28. januar marsjerte nasjonalister i St. Peterburgs gater. Helt åpentlyst hilste demonstrantene på nazi-maner, under beskyttelse fra det lokale politiet. Foto: Alexander Belenky.

Amnesty-rapporten konkluderer at myndighetene i enkelte tilfeller har latt være å putte inn ekstra styrker i områder som er kjente for en hyppig forekomst av rasistiske angrep. Ifølge organisasjonens rapport har politiet stått og sett på angrep, i stedet for å gripe inn enkelte ganger.

Da studenten Newhouse ville melde fra om angrepet på politistasjonen, opplevde han dem som mer frustrerende enn hjelpsomme:

- Jeg ble kjeftet på fordi jeg ikke snakket godt nok russisk. Sjefen til han som skrev rapporten braste stadig inn i rommet, og sa at han hadde bedre ting å gjøre enn å skrive ned slike uvesentligheter.

Amnesty fastslår at myndighetenes mangel på forebygging og etterforskning av voldelige rasistiske lovbrudd, har skapt en situasjon der det sees på som akseptabelt å uttrykke rasistiske meninger i offentlighet.

Newhouse er enig.

- Jeg opplever at mange russere holder fast på stereotyper av etniske grupper. At hvis du er jødisk, er det dette de først og fremst ser: Ikke personen bak fjeset.

Fagmannen Dubrovsky mener at fremmedfrykten blant befolkningen har blusset ytterligere opp etter Beslan-tragedien, der tsjetsjenske terrorister holdt rundt 300 gisler på en skole i Beslan.


- Problemet ligger hos folket

Ali Nassor, lederen for African Union i St. Petersburg. Foto: Maja Hauan.Ali Nassor, lederen for African Union i St. Petersburg. Foto: Maja Hauan.

African Union-lederen Ali Nassor har bodd i St. Petersburg siden 1987, men mener den russiske holdingen til andre folkegrupper ikke har endret seg nevneverdig på disse årene.

- Jeg har opplevd ulike perioder med helomvendinger hva angår styresett og folks levevilkår, men dessverre kan jeg ikke se noen forskjell når det gjelder hvordan folk forholder seg til mennesker av annen etnisk opprinnelse.

- Politiske systemer endres, men folks mentalitet ser ut til å være konstant, sier han.

Director of Human Rights, Dubrovsky, mener at rasisme nå er et verktøy for å føre videre det gamle russiske sosiale hierarkiet.

- Russland har jo en lang historie som et klassesamfunn. Rasisme blir et enkelt verktøy for sosial diskriminering, på den måten at alle som ser annerledes ut, for eksempel har en annen hudfarge, blir trykket ned til bunnen av dette hierarkiet, mener han.

Ifølge ham står den russiske befolkningens nå ved en skillevei.

- Vi leter etter en nasjonal identitet. Vi må velge hvordan vi skal skape tilhørighet i landet vårt. Med så mange ulike folk samlet i ett land, må vi bestemme oss: Skal det være etnisitet, landegrenser eller religion som avgjør hvor vi hører til? Og frem til vi blir enige om hvordan vi skal løse dette problemet, vil det fortsatt være like mye fremmedfrykt og rasisme her, avslutter han.

Personvernpolicy