Enslig mor mintes kinesisk massakre

Enslig mor mintes kinesisk massakre
Enslig mor mintes kinesisk massakre

En enslig mor trosset Kinas myndigheter ved å sette opp blomster og et bilde av sin sønn der han ble drept nær Tiananmen-plassen i sentrum av Beijing for 18 år siden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto og fakta:

Kinesiske politimenn patruljerer på Den himmelske freds plass, Tiananmen-plassen. 18-årsdagen for massakren på plassen passerte mandag i stillhet i kinesiske medier. Hundrevis av mennesker, de fleste av dem studenter, ble drept av den kinesiske hæren på og ved den enorme plassen i Beijing da demokratibevegelsen våren 1989 ble knust i Beijing. (Foto: REUTERS/Claro Cortes IV/SCANPIX)

Kinas demokratibevegelse:

* Demokratibevegelsen i Kina varte i mange uker våren 1989. Den begynte som en studentbevegelse, men fikk etter hvert støtte fra kinesere i brede lag av befolkningen.
* Hovedparolene rettet seg mot den omfattende korrupsjonen og den voksende ulikheten mellom ledere og vanlige folk.
* Studentene i Beijing slo seg ned på Tiananmen-plassen, Den himmelske freds plass, i sentrum av byen. De utfordret dermed Kinas øverste myndigheter.
* Natt til 4. juni 1989 gikk den kinesiske hæren til aksjon med tungt militært utstyr for å drive demonstrantene vekk og knuse Demokratibevegelsen. Det ble samtidig innført unntakstilstand.
* Statsminister Zhao Ziyang var motstander av å bruke makt mot studentene og ble avsatt og plassert i husarrest. Der forble han til han døde i januar 2005. (©NTB)

Beijing (NTB-AP-Reuters): Men titusener mintes dagen i Hongkong, det eneste stedet i Kina der en minnemarkering kunne finne sted.

- Vi vil skape rettferdighet for dere. Et demokratisk Kina vil komme en dag, sa Szeto Wah, en av arrangørene av minnemøtet.

18-årsdagen for knusingen av demokratibevegelsen våren 1989 forløp stille på Beijings massive Tiananmen-plass. Turister møtte som vanlig fram tidlig om morgenen for å se flaggheisingen på plassen som ble laget for å kunne avholde massemøter med over én million mennesker.

Gråtende mor

Men kvelden før trosset en gråtende mor myndighetenes forsøk på å skape fullstendig taushet om massakren som rystet Kina og verden for 18 år siden.


Ding Zilin satte blomster og et foto av sønnen på stedet nær Tiananmen der han ble drept for 18 år siden. Han hadde gjemt seg i et blomsterbed for soldatene som aksjonerte for å innføre unntakstilstanden. Dagen før hadde han fylt 17 år.


I årevis har Ding blitt holdt i husarrest på årsdagen for massakren og ved andre viktige anledninger, slik at hun ikke kunne minnes sønnen offentlig. Men søndag kveld ble hun ikke stoppet, selv om sivilkledd politi fulgte hver bevegelse hun gjorde.


Ding er en av grunnleggerne av gruppen Tiananmen-mødrene, en gruppe som representerer familiene til de drepte.


- Akkurat nå er dette alt jeg kan gjøre, sier hun.


- Vi får ikke rettferdighet for dem, selv om vi fortsatt presser på. Men vi får ingen svar.

Stridsvogner

Kinesiske militære med stridsvogner og andre våpen aksjonerte mot de tusener av studenter og andre på Tiananmen som hele våren 1989 hadde krevd større frihet og demokrati i den ettpartistyrte Folkerepublikken.


Deng Xiaoping, Kinas øverste leder, ga ordre om å knuse demokratibevegelsen. Daværende statsminister Zhao Ziyang, som var imot bruk av militære mot studentene, ble satt i husarrest og forble isolert til sin død i januar 2005.


De fleste studentlederne har gjort karriere i næringslivet eller annen virksomhet. Men en av de mest kjente lederne, Wang Dan, krever fortsatt politiske reformer mens han arbeider med en doktorgrad i historie ved Harvard-universitetet i USA.


I en videoinnspilt tale sier han at økonomisk framgang ikke er erstatning for de hundrevis som ble drept.

Krever svar

Menneskerettighetsaktivister krever at massakren på Den himmelske freds plass må etterforskes.


Ifølge Tiananmen-mødrene er det bekreftet at 186 mennesker ble drept på plassen i sentrum av Beijing natten mellom 3. og 4. juni 1989. Men gruppen sier at det bare er en liten del av det faktiske tallet på drepte. Den krever at myndighetene etterforsker hva som skjedde, og ikke minst skjebnen til alle dem som forsvant.


Amnesty International ba mandag om at det iverksettes en formell etterforskning av hendelsene.

Slå ned uro

Kinesiske myndigheter må lære av gode eksempler hvordan de bedre kan slå ned alvorlig sosial uro, het det mandag i et offisielt tidsskrift.


- Anstrengelsene til regjeringene i Guangdong, Zhejiang og Sichuan med å ta seg av massehendelser har gitt nyttige erfaringer for andre områder, sier en tjenestemann i Guangdong-provinsen til det regjeringskontrollerte ukebladet Utsyn.


Massedemonstrasjoner forekommer hyppig i Kina, selv om de er forbudt. Som regel protester folk mot udugelige myndigheter, korrupsjon, urettferdige skatter og voldsomme forskjeller mellom rik og fattig. Myndighetenes store frykt er at de misfornøyde skal klare å organisere seg. (©NTB)

Personvernpolicy