Hvem kan true Hillary i presidentvalget?

Hvem kan true Hillary i presidentvalget?
Hvem kan true Hillary i presidentvalget?

De siste meningsmålingene tyder på at Hillary Clinton har en solid ledelse i kampen om å bli demokratenes kandidat. Hvem som kan utfordre henne fra republikansk side er mer uvisst enn noensinne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helgens TV-debatt:

Senator Hillary Rodham Clinton og Senator Barack Obama under en debatt ved Saint Anselm College in Manchester, New Hampshire 3. juni i år. (Foto: Scanpix/Reuters/Brian Snyder)

Audun Tjomsland skal kommentere fra den amerikanske valgkampen for ABC Nyheter. Han har fulgt amerikansk politikk for norske medier i en årrekke, blant annet som korrespondent for NRK i New York.


Vår dekning kommer til å ta for seg kandidatene og sakene, stemningene, meningsmålingene og resultatene. Og vi skal drive litt folkeopplysning om hvordan prosessen er organisert og hvordan denne delen av det amerikanske demokratiet fungerer. Litt historikk skal vi se på for å sette dagens valgkamp inn en sammenheng, pluss noen personlige opplevelser og minner gjennom mange år som reporter i USA.

Les også:

Kritisk bok uproblematisk for Hillary

Blir Al Gore likevel presidentkandidat?

Det konservative USA leter etter fanebærer

Dystre dager for presidentens menn

California kupper valgprosessen

Bush, Clinton, Bush - og så Clinton igjen?

En valgkamp for dem med rike venner

Rotteracet langs veien til Det hvite hus

Heller ikke TV-debatten mellom de demokratiske kandidatene i helga ga noen klar vinner. Barak Obama var kanskje et hakk mer slagkraftig enn tidligere, men Hillary Clinton holdt stand, og John Edwards måtte ty til mer aggressive utspill for å få oppmerksomhet ved siden av de to lederkandidatene.

Igjen var velgerne mer opptatt av opptreden og evne til å skape tillit enn å legge fram fornuftige planer. Hva som sies synes å være mindre viktig enn hvordan det sies. Og innholdsmessig var kandidatene mest opptatt av hvem som maktet å skaffe seg mest avstand til krigen i Irak; hvem som var først ute å si at krigen er feil. CNN var med på å arrangere debatten, som kan sees her.

Meningsmålinger

Foran det amerikanske presidentvalget i 2008 følger meningsmålingsinstituttene det minste pust av forandringer i valgvinden. Klassiske tabber som da Thomas Dewey av mediene ble utropt som vinner over Harry Truman i 1948 skal unngås. Men utfallet av de jevne oppgjørene de senere årene – særlig da George W. Bush vant over Al Gore i 2000 har vært umulig å spå.

Nå, halvannet år før valgdagen 4. november 2008, viser en av USAs mest pålitelige meningsmålinger at senator Hillary Clinton har en klar ledelse blant de demokratiske kandidatene. Målingen er gjort av ABC News og Washinton Post og er gjengitt i Washington Post søndag 3. juni.

Det er særlig blant kvinnene at Hillary Clinton har sin mest solide støtte. Halvparten av alle de kvinnene som ble spurt ville stemme på Hillary, mens den andre halvdelen av kvinnestemmene er delt mellom de øvrige kandidatene Barak Obama og John Edwards. Felles for dem er at de taper i støtte, mens Hillary fosser fram. Tallene i meningsmålingen gir Hillary Clinton støtte fra 42 prosent av de spurte, mot Obama 27 prosent og Edwards 11 prosent.

Giuliano svekkes

På den republikanske siden er det mer uvisst enn noen gang. New Yorks tidligere borgermester Rudolph W. Giuliano har fortsatt ledelsen, etter at 34 prosent av de spurte sa at de foretrekker ham. Men den framgangen han opplevde straks etter at han kunngjorde sitt kandidatur, har stanset, og han oppfattes som svekket. Giuliano har plassert seg til venstre for hovedtyngden av velgerne i det republikanske partiet ved å erklære støtte til kvinner som velger å ta abort, samt å gi de homofile utvidede rettigheter.
Giuliano fjerner seg dermed fra Bush-delen av partiet, hvilket kan være nyttig for ham med tanke på den upopulære krig USA førerer i Irak, med republikaneren Bush som øverstkommanderende. Men der er mange andre politiske spørsmål republikanerne er opptatt av, og som i sin tid gjorde at de valgte Bush.

Likevel blir Giuliano fortsatt oppfattet som en dyktig leder, etter at han ble en samlende skikkelse etter terrorangrepet på Tvillingtårnene i New York. De spurte mener at han er den republikanske kandidaten de ville stile mest på i en nasjonal krise, og at han er den kandidaten som er best egnet til å vinne et presidentvalg for det republikanske partiet.

McCain strever

Bak Giuliano strever senator John McCain med omkring 20 prosent av de spurte, foran tidligere senator Fred D. Thompson fra Tennessee med 13 prosent, mens tidligere guvernør i Massachusetts Mitt Romney fikk 10 prosent.

McCain har valgt å stå bak Bush’ strategi i Irak, og som veteran fra Vietnam-krigen har han hatt stor troverdighet når han uttaler seg om krigen. Likevel, situasjonen er kommet for langt for Bush og republikanerne til at McCain kan bli nominert, og i hvert fall ikke valgt mot krigsmotstandere fra det andre partiet.

Der er forresten heller ikke Hillary Clinton helt stueren i mange velgeres øyne, fordi hun aldri har villet ta avstand fra beslutningen om å gå til invasjon av Irak i 2003. Hun støttet den avgjørelsen og har aldri villet si at den var feil. Men nå sier hun at hun vil gjøre slutt på krigen hvis hun skulle bli valgt til president.

Romney interessant

På republikanernes side er Mitt Romney interessant. Han har brukt mye penger på riksannonser og TV-reklame, og han virker tillitvekkende. Det er ingen store forandringer i styrkeforholdet mellom kandidatene, men Romney går noe fram. Han minner stadig om at han rettet de olympiske vinterleker i Salt Lake City fra økonomisk katastrofe, og målingen viser at han omtales i stadig mer positive ordelag.
Romneys ulempe er imidlertid at store deler av velgerne ser med skepsis på at han tilhørerer mormonernes trossamfunn. Følg med på Romneys utvikling, hvis ikke trenden for Giuliano skulle snu og McCain skulle oppleve en betydelig forbedring i krigsutviklingen i Irak.

De amerikanske meningsmålingene baserer seg på telefonsamtaler med 1205. De spurte får en rekke andre spørsmål i tillegg til hvem de ville ha stemt på hvis valget hadde vært i dag. Ut fra de forskjellige svarene utvikles tendenser, og selv små endringer i velgernes holdninger registreres, selv om ikke selve velgertallene endres.

Nå forbereder kandidatene seg på de første valgmøtene (caucases) og primærvalgene i januar og februar neste år, før de to partienes landsmøter til neste sommer velger hver sin kandidat. Da er det bare en hektisk valgkamphøst før valget i november.

Følg med, her er intet avgjort!

Personvernpolicy