Elsket av nordmenn

Tom McRae er ute med sitt fjerde album, «King Of Cards». Et album som tidvis lukter pop, sommer og vørterøl. Nye takter med andre ord, fra briten som tidlig i karrieren ble sammenlignet med den store melankolikeren Nick Drake.

McRae ble nominert til både Mercury Music Prize og BRIT Award for Best Newcomer i 2001 for sitt selvtitulerte debutalbum, som har solgt cirka 15 000 eksemplarer i Norge. Hans nye album har ligget på VG-lista i fire uker, noe som er rekord for den sympatiske briten. (Les vår anmeldelse av «King Of Cards» her.)

- De første platene ble laget som en slags reaksjon på hverandre, svarer Tom, når jeg ber han sammenligne albumene sine. Han lener seg bakover i den slitne sofaen samtidig som han drar fingrene gjennom håret som for et øyeblikk siden lignet en mørkeblond rullgardin. På bordet foran ham står det en oppslått laptop og en flaske vann

- Den første skiva er veldig akustisk og sparsommelig produsert. Men fordi jeg ikke ønsket å gjenta meg selv ble album nummer to, «Just Like Blood», mer produsert og weird, mens «All Maps Welcome» nesten er å regne som et livealbum. Tom retter seg litt opp før han fortsetter.

På «King Of Cards» hadde jeg behov for å ha det litt moro..... lage noe lysere. Tenkte det ville være gøy å lage et popalbum, og med tanke på at smaken min forandrer seg hele tiden vil neppe det skje igjen. Nå hadde jeg muligheten til å gjøre det samtidig som jeg trodde på det. (Se Bright Lights her.)

På bloggen sin på MySpace skriver McRae at han allerede er godt i gang med sitt femte album.

Foto: Karina Rønning. (Klikk på bildet for større versjon).

- Akkurat nå ligger det an til å bli et dobbealbum, svarer Tom når jeg ber ham utdype dette. - Så langt ligner det mye på debutalbumet både når det gjelder lyd og låter. Mørkere, fortsetter han etter å ha tenkt seg om i noen få tideler. Jeg har spilt inn 8-9 låter i London. Veldig enkelt, bare meg. Så får tiden vise om jeg fremdeles liker sangene.

- Jeg kjenner meg friere som låtskriver for hvert år som går, fortsetter han ivrig. - Føler ikke at jeg har noe å bevise overfor andre, men mye overfor meg selv. Prøver å forbedre meg hele tiden. Ta bort alt som kommer i veien, fjerne all produksjonen, bare meg og gitarer. Back to basic. For om låtene ikke fungerer på denne måten, vil de aldri fungere.

Ordene kommer tett som hagl, men jeg tar gladelig i mot. Når jeg spør hvordan låtene blir til sitter Tom nesten oppreist i sofaen.

- Jeg vandrer ikke frem og tilbake, fyrer opp pipa og studerer bylivet fra vinduet. Tom smiler og flytter litt på vannflaska foran seg . - Det handler for det meste om intuisjon. Så fort jeg får ideer til noen akkorder, en melodi eller tekst, spiller jeg det inn så raskt som mulig for deretter å gi låta litt tid og se hvordan den utvikler seg. Når jeg er på dette stadiet i prosessen, kan jeg høre hvordan instrumenter skal henge sammen. Det er viktig å holde fast på denne originaliteten, selv om det selvfølgelig skjer mange ting når man er i studio.

Tom McRae berømmes ofte for tekstene sine. Men hva er det egentlig som skal til, spør jeg den populære låtskriveren - som foruten å ligge høyt på VG-lista - har for vane å besøke Norge hvert år.

- Språk er noe de fleste har tilgang til, svarer han kjapt. Ikke alle makter å skrive en god sang eller melodi, men stort sett alle med half a brain burde klare å skrive en god tekst. Jeg blir alltid oppgitt når jeg hører en låt der teksten stinker, for i de fleste tilfeller hadde vedkommende bare behøvd å jobbe noen få timer ekstra med ordene. Tom rister lett oppgitt på hodet før han fortsetter.

- For meg er tekstene veldig viktige; en sang begynner først å leve når den har ord som får meg til å føle eller tenke noe. En melodi kan være fantastisk, men den behøver en god tekst, sier Tom som legger ekstra trykk på ordet men før han slipper det ut av munnen.

Med tanke på at «King Of Cards» er lysere til sinns enn tidligere album, er jeg nysgjerrig på hvor og ikke minst hvordan det ble unnfanget.

- De fleste sangene på «King Of Cards» ble til i en periode jeg bodde i Brooklyn, New York. Jeg var akkurat ferdig med å turnere for første gang på veldig lenge. Fordi det tok en stund før jeg klarte å slappe av og falle inn i låtskrivermodus , tok jeg det med ro et par måneder.

Klarer du skrive sanger når du er på turné? skyter jeg inn.

- Jeg er hele tiden på jakt etter låter. Skriver en del tekster når jeg er på turneé men jeg får sjelden tid til å gjøre ferdig sangene. På turné er jeg i survival-mode, hvilket innebærer at jeg ofte er omgitt av et lag, eller en slags rustning, som må fjernes før jeg kan begynne å tenke på nye måter å lage musikk på. For det er viktig ikke å gjenta seg selv hele tiden.

- Når jeg skriver fungerer gjerne et par låter som døråpnere for de andre sangene; blir rammeverket du henger rundt de andre låtene, fortsetter han og jager stillheten ut av rommet igjen.

Foto: Karina Rønning. (Klikk på bildet for større versjon).

- «One Mississippi» ble skrevet i en periode jeg ofte gikk turer mellom Brooklyn og Manhattan. Og mens jeg gikk, skrev jeg til rytmen av å gå. «One Mississippi» var den første låta jeg skrev om å være i New York, og om å prøve og få tiden til å stå stille. Endelig få a sense of hope and happiness tilbake i livet mitt. Følelsen og rytmen i One Mississippi er også til stede i åpningslåta «Set The Story Straight».

Tom setter seg godt til rette i sofaen før han fortsetter. I den korte tankepausen er det så jeg kan høre hvordan tyggegummirestene festet seg til støvlene hans på vei mot vakre Manhatten.

- Om de tre første albumene handlet om å puste inn, handler «King Of Cards» om å puste ut, fortsetter Tom.

- Tillate litt mer håp i sangene. For jeg har vært ganske miserable de to, tre siste årene. Og selv om det finnes låter som melankolske «Deliver Me» og sinte «Keep Your Picture Clear», føler jeg likevel at det er a thread of hope på dette albumet.

Alt tyder på at et paradigmeskifte er på gang innen musikkindustrien. Mens de store selskapene klør seg i hodet og leter etter nye svar, hopper ungdommen bukk over tradisjonelle måter å skaffe seg musikk på. Men hva tenker en mann som lever av musikk om dette?

- Fordi færre og færre kjøper musikk vil musikkindustrien slik den fungerer i dag forsvinne. Det er rett og slett for lite å tjene på salg av cd'er og nedlasting av musikk, svarer Tom før jeg har jeg har rukket å fullføre spørsmålet.

- Konserter, festivaler og livemusikk er derimot mer populært enn noen gang. Noe som igjen, fordi musikk er mer tilgjengelig enn på lenge, gjør at musikken blir bedre. Band kan over natten få et helt nytt publikum. Og publikum kan lettere få tilgang til nye band. Tom tar av seg den sorte dressjakka og bretter opp ermene på skjorta før ordene nok en gang suser mot meg.

- Musikken og musikkmiljøet har blitt bedre, men dessverre er ikke pengene der. Jeg har ikke peiling på hvordan man skal overleve som musiker. Men løsningen er trolig nonstop turnering og salg av t-skjorter. Noe jeg ikke synes gjør noe, fordi det innebærer at musikeres motivasjon er kjærligheten til musikken snarere enn store biler og helikoptre.

- Det neste albumet skal jeg også gi ut på vinyl, sier Tom ettertenksomt. - Lage et fint cover, slik at kjøperne har en valgmulighet. Om folk ikke vil betale, vel så vil de ikke. Det er en utvikling som er umulig å stoppe. Vi må ganske enkelt akseptere at det er slik, og tilby publikum andre grunner til å interessere seg for musikken.

- Kanskje jeg må bruke sponsa Levis-jeans? Jeg bruker jo Levis allerede, gliser Tom når jeg følger opp spørsmålet hans og spør om han er villig til å la seg sponse.

- Men, ja. Jeg kunne gjort det om var et ansvarlig selskap jeg stolte på. Det blir som å bruke en sang i en reklame. For 10 år siden hadde det vært helt uaktuelt, nå har jeg snart ikke noe valg lenger.

Tom McRae har foruten egen turnévirksomhet også vært en av drivkreftene i det spennende prosjektet Hotel Cafe Tour, der han blant andre har delt scene med prominente artister som Kathryn Williams, Justin Currie (Del Amitri), Colin Macintyre (Mull Historical Society) og Ben Christophers.

- Hotel Cafe er et lite sted i Los Angles hvor det vanker mange musikere, svarer Tom når jeg ber ham fortelle litt om prosjektet.

- Da jeg bodde i L.A fikk noen andre musikere og jeg ideen om at vi kunne hjelpe hverandre. Hvorfor ikke ta med seg en gjeng musikere som vanket på kafeen ut på turné? Resultatet ble en "coast to coast" - turné som publikum elsket. Alle artistene spilte et par låter hver , men etter hvert bidro vi på hverandres låter og snart var scenen full av mennesker. Det hele utviklet seg til en slags minifestival som det var veldig gøy å delta i.

Tom gløder litt ekstra når han snakker om turnévirksomheten og ideen bak.

- På Hotel Cafe Tour hjelper alle artistene hverandre framfor å konkurrere Helt klart en måte å jobbe på i fremtiden, om plateselskapene forvinner og pengene ikke er der lenger. I fjor tok jeg med meg Hotel Cafe Tour til England, 11 konserter hvorav ti var utsolgt. En suksess, som vil bli gjentatt i å, sier Tom som avslutter med å fortelle at han gjerne tar med seg gjengen til Norge.